– En seier for de svake

I en kort tale tid etter avstemningen i Representantenes hus, sa Obama at vedtaket viser at USA fortsatt er i stand til å gjøre store ting.

– Dette er ingen radikal reform, men det er en stor reform. Lovgivningen vil ikke reparere alt som er galt i helsevesenet vårt, men den bringer oss i riktig retning. Slik ser forandring ut, sa den lykkelige presidenten.

Brøt med ledelsen

219 kongressrepresentanter stemte for forslaget, mens 212 stemte nei. Republikanerne var samlet i sin motstand mot helsereformen. 34 konservative demokrater brøt med partiledelsen og forsøkte å stanse vedtaket.

Versjonen av helsereformen som ble vedtatt natt til mandag norsk tid, er tidligere godkjent i Senatet. Den blir nå sendt til president Barack Obama slik at han kan sette sin signatur på vedtaket.

Taktikkeri

I en egen avstemning vedtok kongressrepresentantene en rekke endringer i reformen, som nå må sendes tilbake til Senatet.Planen er få disse endringene vedtatt i Senatet neste uke ved hjelp av en spesiell prosedyre som gjør det umulig for Republikanerne å stanse dem ved hjelp av uthalingstaktikk.

– Seier for de svake

– Dette kan være et vendepunkt. Det er den største enkeltreformen siden Medicare i 1965, sier Alf Tomas Tønnesen, USA-forsker ved Universitetet i Oslo, til NTB. Han mener debatten rundt reformen bærer preg av at republikanerne frykter at reformen betyr en europeisering av USA, mens demokratene peker på de gode sidene ved helsevesenet i Frankrike.

– Det er dette ulike synet på Europa som gjør seg gjeldende i de to partiene, mener han.

At reformen har vært omstridt, mener Tønnesen bunner i at mange har vært fornøyd med de ordningene de har i dag.

– Det er nesten ingen helsekøer i USA, og de som har forsikring, har gode tilbud. Men mange av dem som ikke har forsikring, kommer ikke til orde, så dette er en seier for de svake, slår han fast.

Verdens dyreste helsesystem

USA mangler som eneste industriland et offentlig helsetilbud som dekker hele befolkningen. Offentlige helseprogrammer dekker kun utvalgte grupper. Resten av befolkningen forventes å tegne helseforsikringer privat eller gjennom jobben. 45–50 millioner amerikanere mangler helseforsikring, mens ytterligere 25 millioner har for dårlig forsikringsdekning. Til tross for dette er USAs helsesystem verdens dyreste.

Beregninger viser at reformen vil koste 940 milliarder dollar over ti år, men redusere underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet med 138 milliarder dollar i samme periode. Republikanerne mener reformen blir for kostbar.

Representantenes hus og Senatet vedtok før jul forskjellige versjoner av reformen. Senatets versjon ble søndag kveld lokal tid godkjent i Representantenes hus, men fortsatt gjenstår en avstemning i Senatet, hvor endringer i reformen må godkjennes med simpelt flertall.

Tønnesen mener Obama går ut av reformstriden med økt selvtillit, og at samholdet blant Demokratene er blitt styrket.

– De har store oppgaver foran seg innen finans og klima, og dette vil gi dem en tro på at det er mulig å oppnå mer på sikt, sier han. (NTB)