Behov for islamske banker i Norge
Behovet for rentefrie banker, som er allment kjent som islamske banker, øker blant norske muslimer.
Islamsk bankvesen baserer seg på rentefri lån og sparing. Ifølge koranen, muslimenes hellige bok, er handel- og bankvirksomhet basert på renter forbudt i islam.
Europeiske land som England, Spania, Sveits, Frankrike og Sverige har etablert banker som følger islamske retningslinjer. Men Norge har fortsatt ingen bankvirksomhet som opererer med rentefri lån og sparing. Amanah.no, som er opprettet av privatpersoner i Norge, jobber med et alternativ til rentebaserte lån i Norge.
Amanah er ikke de eneste i Norge som jobber med å få til et rentefritt bankvesen. Firmaet Global Housing har siden 2007 hjulpet rundt 150 norske muslimer med å finansiere i bolig rentefritt, melder Dagsavisen.
Hovedgrunnen for et renteforbud i islam er at vedkommende som søker lån både tar risken og påkjenningen, mens vedkommende som gir lån tjener penger på det uten noe form for anstrengelse. Islamsk syn mener at begge skal dele både risken og anstrengelsen, men også profitten.
Spørsmål om tid
Det er et spørsmål om tid før "shariabanker" vil etablere seg i Norge, sier lederen for Amanah, Mohammad Anwar, til Dagsavisen.
– Markedet er der, og vi ser jo at det er mulig. I Storbritannia er slike banker en suksess. Målet vårt er at muslimer skal bli tilbudt sharialån i Norge, og vi har hatt samtaler med banker som kunne tenke seg å starte opp, sier Anwar.
Journalen tok turen til Grønland for å høre hvorfor norske muslimer vil ha et rentefritt banktilbud i Norge.
Klikk her for å høre hva norske muslimer mener om shariabanker.
Et ønske om å benytte seg av produkter som følger de islamske Sharia-lovene er grunnen til en slik interesse, ifølge businessjournalen, McKinsey Quarterly.
Det kan forklare hvorfor interessen for islamske banker, til tross for finanskrisa, har økt i store deler av verden. Selvom de største islamske bankene er i Midtøstenområdet, som for eksempel Dubai Islamic Bank, Kuwait Finance House og Saudi-Arabias al-Rajhi bank, har også islamske banker i Malaysia og Storbritannia blitt større de siste årene.
Nyter godt av finanskrisa
Det er ikke bare konsumentinteressen som har ført til at islamske banker har klart seg bra i finanskrisa. Islamske banker er sikret mot virkningene av den globale finanskrisen, fordi islamske banker ikke er avhengige av obligasjoner og aksjer, forteller administrerende direktør for den Bahraini-baserte Albaraka Bankgruppen, Adnan Ahmed Yousif, til nettavisen Asharq Alawsat. Bankene er heller ikke involvert i kjøp og salg av gjeld, i motsetning til europeiske og amerikanske banker, forklarer Yousif.
– Det beste med islamsk bankvirksomhet, og grunnen til at det kan erstatte dagens marked, er at du kun forplikter deg til det du lover. Islamske banker er ikke sikret hvis økonomien går ned. Banken taper penger, men deler risken med kunden, sier direktøren for Bahrain-banken Unicorn Investment Bank, Majed al-Refaie, til Washington Post.
Islamsk finans utgjør én prosent av det globale markedet, forteller Majid Dawood, direktøren for en Dubai-basert sharia-konsulentvirksomhet innenfor finans.
– Vi hadde estimert en økning til 12 prosent i løpet av 2025, men på grunn av finanskrisa forventer vi at det vil skje raskere, forteller Dawood til Washington Post.
Islamsk bankvesen i praksis
Den mest brukte metoden for rentefri finansiering i vesten er ”ijarah med reduserende musharaka”. Ijarah betyr leasing og er en form for utleiefinansiering. Musharaka betyr partnerskap. Denne rentefrie finansiering fungerer slik at når kunden vil for eksempel ta opp boliglån vil banken kjøpe boligen, mens kunden betaler sin egenandel som vanligvis er ti prosent. Deretter betaler kunden månedlig ”husleie” og et ervervelsesbeløp. Dette beløpet går til å kjøpe bankens andel i boligen, måned for måned. Det er dette ”ervervelsesbeløpet” som gjør at banken kan opprettholde sin virksomhet. Når lånet er nedbetalt blir hele eierskapet overført til kunden.
Bakgrunnen til finanskrisa
Bakgrunnen til finanskrisa er amerikanske subprimelån. Disse lånene gis til låntakere som har lav inntekt eller har en dårlig kreditthistorie. Avtalen går ut på at de betaler en lav rente de første årene som blir kompensert med høy rente senere. Over tid har slike lån økt og låntakerne har ikke klart å opprettholde betalingen. Det førte til krise i amerikanske banker, og staten måtte skyte inn penger for å opprettholde bankenes balanse. Internasjonal handel med lån førte til at investorer fra andre land delte en eventuell risiko.
Les E24.nos "finanskrisen for dummies" for å få en mer oversiktlig forklaring på finanskrisen.