Al-Assad tviholder på makten

Den arabiske liga la søndag frem en ny fredsplan for Syria. Resolusjonen fordrer al-Assads avgang hvor de videre ber presidenten om å overgi makten til sin første visepresident, melder Dagbladet. I utkastet heter det at «visepresidenten vil kunne samarbeide med en nasjonal samlingsregjering som skal inkludere opposisjonen».  Ligaen mener at en slik samlingsregjering kan være på plass innen to måneder og at man slik vil kunne starte forberedelsene til et fritt og rettferdig presidentvalg.

Myndighetene i Damaskus er imidlertid ikke begeistret over ligaens forslag, melder NTB.

– Resolusjonen er et angrep på landets nasjonale suverenitet og et åpenbart tilfelle av innblanding i våre indre anliggender, uttalte en syrisk tjenestemann til en av landets statlige tv-kanaler.

Syria-ekspert og seniorrådgiver i Landinfo, Aslak Vardund, mener man må tolke den nye fredsplanen som et forsøk på å komme videre i den fastlåste situasjonen. Siden slutten av desember har om lag 165 observatører fra Den arabiske liga vært til stede i Syria.

Dobler antall observatører

– Observatørene skulle se til at regimestyrker ble trukket ut av tett befolkede områder samt at politiske fanger ble frigitt. Dette har kun skjedd i svært begrenset grad, sier Vardund.

På søndagens ligamøte avga observatørstyrkens leder, den sudanske generalen Ahmed Mustafa al-Dabi, en rapport som beskylder både regjeringen og opposisjonen for blodbadet i Syria. Nå bekrefter flere diplomatkilder at ligaens Syria-panel vil anbefale en forlengelse av observasjonsmandatet, samt øke antall observatører til 300. Dette melder NTB.

Motvillig regime

Vardund sier samtidig at al-Assad neppe vil gi etter for kravene.

– Presidenten har sett utfallet av opprørene i Tunisia, Egypt og Libya. Å gi fra seg makten kan føre til at han må stå til ansvar for volden i Syria, og muligens stilles for retten, hvilket han åpenbart ønsker å unngå.

Vardund forklarer at Syrias maktelite, samt presidenten og hans familie, tilhører den religiøse minoriteten alawitter, som utgjør cirka 12 prosent av den syriske befolkning. De vil tape mye på at regimet faller, og det er derfor lite sannsynlig at de vil oppgi sine posisjoner og privilegier.

– Dette gir konflikten et etnisk religiøst tilsnitt siden opposisjonen i stor grad er støttet av sunnimuslimer, mens de kristne i landet støtter al-Assads regime, sier Vardund.

– Samtidig består opposisjonen av flere konkurrerende grupper som ikke klarer å bli enige i forhandlinger, noe som også vanskeliggjør en videre utvikling.

Saudi Arabia trekker seg

Nå er det imidlertid klart at Saudi-Arabia mener observasjonsoppdraget har vært mislykket og ikke lenger ønsker å bidra til mandatet. Nå ønsker de heller støtte fra resten av verden.

–Vi ber om at det internasjonale samfunn bærer sitt ansvar, og det inkluderer våre brødre i islamske stater så vel som våre venner i Russland, Kina, Europa og USA, sa Saudi-Arabias utenriksminister, Saud al-Faisal.

Leder for observasjonsstyrken avviser imidlertid at de har mislyktes i å stanse blodbadet. I en pressekonferanse avholdt i Kairo i går uttalte han at oppdraget ikke var designet for å stanse volden, men for å undersøke og overvåke situasjonen. Dette melder CNN mandag.

Vardund tror imidlertid at Saudi Arabias tilbaketrekning så vel skyldes at de ønsker å ta hensyn til situasjonen i sitt eget hjemland.

– De vet at deres eget regime ikke nødvendigvis har legitimitet blant Saudi Arabias befolkning, og dermed vegrer de seg for å stå for hardt på kravene til Syria.

Uenighet i FN

Vardund tror en mulig løsning videre i Syria kan være at kravet fra ligaen løftes opp på internasjonalt plan.

– Men USA og NATO vil neppe engasjere seg i landet uten mandat fra FN, og her er Russland tilbakeholden. Om de vil endre standpunkt senere er imidlertid vanskelig å si noe om.

Siden opprørene i Syria startet i mars 2011 har konflikten stadig tatt en mer militaristisk retning. Det meldes om økende tendens til bevæpnet opposisjon og voldshandlinger mellom opprørere og regjeringsstyrker. Alt dette tatt i betraktning presiserer Vardund at situasjonen er kaotisk og at det er vanskelig å spå hva som vil skje i tiden fremover.

Krisen i Syria

• De første demonstrasjonene mot president Bashar al-Assads regime startet 15. mars i fjor.
   
• Ifølge FN er over 5.000 mennesker drept i uroen. Ifølge regimet er over 2.000 medlemmer av sikkerhetsstyrkene drept.
   
• EU, USA og Den arabiske liga har innført sanksjoner mot presidenten og hans regime.
   
• Syriske opposisjonsgrupper har gått sammen i Det syriske nasjonalrådet.
   
• Etter hardt press undertegnet regimet 19. desember en fredsplan fra Den arabiske liga og gikk med på å slippe observatører inn i landet. Planen innebærer løslatelse av politiske fanger, tilbaketrekking av hæren fra flere byer og forhandlinger med opposisjonen.
   
• Assad mener utenlandske krefter og terrorister står bak uroen og volden. (©NTB)