Norge bidrar ikke til gjenoppbygging i Libya
Norske jagerfly bidro til å legge deler av Libyas infrastruktur i grus, men det er ikke aktuelt med norsk bistand til gjenoppbygging.
- Vår generelle holdning er at vi lytter til hva libyerne selv ønsker å prioritere, og de sier at de har de ressursene de trenger, sier statssekretær Torgeir Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet.
14 prosent av de 588 norske bombene som ble sluppet over Libya, rammet ifølge Forsvaret landets infrastruktur.
Det er ikke kjent nøyaktig hvilke mål som ble bombet, men NATOs flyangrep forårsaket til dels store ødeleggelser på vann- og elektrisitetsforsyningen, telenettet, veier, jernbane- og havneanlegg i Libya.
Gjenoppbyggingen er knapt kommet i gang, men Det nasjonale overgangsrådet har ifølge Larsen ikke ytret ønske om bistand utenfra.
- Det har ikke vært diskusjon mellom oss om assistanse til gjenoppbygging av infrastruktur, sier han til NTB.
Ikke behov
Larsen, som selv besøkte Libya rett før jul, understreker at Libya heller ikke på lengre sikt kommer til å bli norsk bistandsmottaker.
- De har ikke behov for utviklingshjelp og er klare på dette selv. De har betydelige ressurser som de nå får tilgang på og som har vært frosset i ulike banker rundt omkring i verden. Oljeproduksjonen er også på vei opp igjen, sier Larsen.
Norge skal bare bidra med teknisk bistand i forbindelse med valg og konstitusjonelle prosesser, og norske eksperter skal bistå med råd om forvaltning av landets oljeinntekter.
- Libyerne er veldig bevisste og tydelige på hva de trenger og ikke trenger, understreker han.
Positivt overrasket
Larsen er positivt overrasket over utviklingen i Libya, selv om væpnede militsgrupper i dag har delt landet og hovedstaden mellom seg og veien til demokrati og effektiv sentralstyring kan synes lang.
- Det er ikke mer enn tre måneder siden krigshandlingene tok slutt. Det er store militsstyrker der, vi snakker om 200-250.000 soldater. Dette er selvsagt krevende, men så langt er det større stabilitet enn vi hadde fryktet., sier Larsen.
- Det pågår harde forhandlinger med krav og motkrav, og dette er en prosess som vi ikke har innsikt i og som vi ikke aner omfanget av, sier han.
Overgangsrådets forsøk på å stable en ny sikkerhetsstyrke på beina, går imidlertid seint.
- FN har indikert at det på visse områder går langsommere enn de hadde forutsett, men jeg har ikke hørt noen alarmsignal i forhold til den overordnede tidsplanen, sier Larsen.
Dårlig tid
Det nasjonale overgangsrådet har dårlig tid. Allerede i april skal det etter planen holdes valg på nasjonalforsamling, og en ny grunnlov skal være på plass innen august.
- Utfordringene er store, men det kunne ha vært verre, mener Larsen.
Han tror ikke at Libya vil rakne slik Somalia gjorde etter at militærdiktatoren Mohammed Siad Barre ble styrtet i 1991.
- Stamme- og klanføringer er viktige i Libya, men man skal ikke undervurdere libyernes evne til å organisere samfunnet på et annet nivå enn i Somalia, sier han.
- Ressurssituasjonen er også en helt annen. Vi snakker her om betydelige ressurser og en relativt mye bedre utviklet infrastruktur og en helt annen tradisjon for styring og administrasjon enn i Somalia, mener Larsen.
(NTB)