I morgen møter demonstrantene myndighetene for første gang
Demonstrantene forbereder seg til samtale med de øverste lederne i Hong Kong.
Studentene ønsker å snakke politikk, men frykter å møte en vegg av profesjonelt byråkrati.
– Vi håper myndighetene er instillt på å løse det politiske problemet gjennom politisk samarbeid, og ikke prøver seg på noen fancy triks for å lure inbyggerne i Hong Kong, uttaler visegenralsekretær i The Hong Kongs Sederation of Students, Lester Chum til BBC tirsdag ettermiddag.
Han mener Hong Kongs styresett har to elementære mangler; Et grunnlag i grunnloven for politisk reform, og lover som fører til at Hong Kongs basislov utvikles i riktig retning.
Demonstrantene når frem
Journalen har vært i kontakt med Thomas Sandfield, som arbeider og bor Hong Kong. Han tror demonstrantene har godtatt morgendagens samtaler.
- Tror du de fredelige demonstrantene slår seg til ro med samtalene som skal foregå på fredag?
- Det tror jeg de gjør, jeg tror at myndighetene er litt redde, sier han.
Sandfield peker på at studentene og Occupy Central har lyktes med flere ting.
Fotografen tror også den omfattende mediedekningen har hatt mye å si. - Sammenstøtene mellom demonstrantene og politiet fikk stor mediedekning, dette har ikke vært veldig fordelaktig for Beijing. De har blitt tvunget til å møte massene.
- De voldelige demonstrantene kommer ikke herfra
I Hong Kong utspiller det seg nå flere teorier om at Kina har sendt inn mennesker som skal lage opptøyer. Teoriene florerer på sosiale medier. Sandfield tror ryktene er sanne.
- Konflikten i gatene er hovedsaklig mellom dem som kaller seg "de blå", altså de som støtter politiet, og "de gule", som er på demonstrantenes side.
Han mener mye tyder på at de voldeligste opptøyene ikke er arrangert av studentene og Occupy Central.
- Hvilke kilder hevder kinesiske myndigheter har en finger med i spillet?
Sandfield peker på språkforskjeller hos demonstrantene.
- I Hong Kong snakker de fleste flytende kantonesisk, veldig sjeldent mandarin. Hovespråket i Kina er mandarin, og det er få utenfor Hong Kong som snakker kantonesisk. Disse andre demonstrantenen snakker med en annen dialekt. Det gjør det lett å skjønne at de ikke er herfra, forteller Sandfield.
- Ville ikke Kina tape på å skape større opptøyer, fordi det vil tiltrekke seg oppmerksomhet?
- Jo, den taktikken har slått feil. Istedenfor å stille de fredelige demonstrantene i et dårlig lys har de fått verden til å se enda mer i vår retning, sier Sandfield.
Ett land, to systemer?
Da den tidligere kolonien Hong Kong ble frigjort fra Storbritannia i 1997, var ett av kravene til Kina at byen skulle styres etter prinsippet om "ett land, to systemer".
Basisloven, som fungerer som Hong Kongs grunnlov, ble oprettet som et grunnlag for utviklingen av det videre demokratiet. De siste tolv dagenes opptøyer har vært et resultat av Kinesiske myndigheters ønske om å gripe inn i det kommende valget av Hong Kongs øverste leder i 2017. Studentene i byen mener at økt statlig kontroll vil true utviklingen av demokratiet.
I mediene har hendelsene i Hong Kong fått navnet Paraplyrevolusjonen, grunnet de mange paraplyene som farget gatene under de fredelige demonstrasjonene.
Mange av demonstrantene har forlatt gatene i påvente av det som skal skje, samtidig som skolestart gir studentene mindre tid til å demonstrere.