Rekordbidrag til forskning på Grønlandsisen

I disse dager starter Nordens største forskningsprosjekt finansiert av EU ved det naturvitenskapelige klimasenteret Bjerknessenteret i Bergen. Det er stor usikkerhet rundt smeltingen av Grønlandisen. Derfor har EU gått inn med rekordstor finansiering av prosjektet, som har som mål å finne ut mer om smeltingen, og konsekvensene av den.

– EU og Det europeiske forskningsrådet ERC er en av de viktigste inntektskildene for forskningen vår. Uten midlene de bidrar med, ville det vært nærmest umulig å løse problemene vi har med å forstå klimaendringene, sier klimaforsker Kerim Hestnes Nisancioglu ved Bjerknessenteret til Journalen.

Sort snø

Da klimaforsker, Jason Box ved Univeristetet i København, tidligere i år kom tilbake fra sin ekspedisjon til Grønland, hadde han med oppsiktsvekkende bilder av svart snø.

– Ikke all isen på Grønland ser ut som dette , men den laveste tredjedelen av isen i store områder vest og sør på Grønland er sort, sa Box til TV2.

Det anerkjente tidsskriften the Arcticjournal skrev at skogbranner måtte ta mye av skylden for fargeforandringen på isen. Det har faktisk aldri tidligere vært registrert flere skogbranner i Arktis enn i år.

Det er ikke bare skogbranner alene som er ansvarlig for at isen blir dekt av sort snø. Klimagassutslipp er en annen vesentlig faktor som bidrar til nedsotingen av Grønlandsisen.

– Vi må bare håpe verden klarer å bremse utslippene i tide. Det er ingen tid å miste, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen til Journalen.

Trøbbel på overflaten

Siden isen på overflaten er sort, absorberer den mer av sollyset, og tar dermed til seg mer varme. Akkurat som en sort bil på en varm sommerdag blir varmere innvendig enn en hvit bil. Når isen blir varmet opp på denne måten, vil den natrulig nok smelte raskere.

–Grønlandisen er i ferd med å smelte på overflaten. Samtidig har strømmene som fører isvannet, vist tegn til økt bevegelse, sier Nisancioglu.

Miljøorganisasjonen Bellona skriver på sine hjemmesider at det er viktig å hindre at mer av isen blir dekt av svart sot for å unngå at smeltingen øker i hastighet.

Issmeltingen varierer

Hvor mye Grønlandsis det til enhver tid er, bestemmes av hvor mye det snør, hvor mye is som smelter og hvor mye is som brekker av og flyter vekk.

– Helt siden målingene av overflaten startet, har smeltingen økt jevnt og trutt, sier Nisancioglu.

På kort sikt er det ingen fare for at havnivået skal stige betydelig på grunn av issmeltingen. På lang sikt er det grunn til bekymring, da havnivvået vil øke med ca sju meter dersom isen smelter fullstendig. Tidsperspektivet er ikke noen hundre, men nærmere noen tusen år.