Dør for regnskogen

En ny rapport fra Global Witness plasserer Peru på fjerde plass blant land i verden der det er farlig å være miljøverner. Rapporten publiseres kun to uker før FNs klimakonferanse i Lima

Fra 2002 til 2014 er 54 aktivister drept, 34 av disse er drept de siste fire årene. Dødsfallene har i all hovedsak sammenheng med konflikter om landområder der urfolk og aktivister har kjempet mot ulovlig hogst og gruvedrift. Mange av ofrene har ifølge rapporten vært urfolk med rettigheter til landområdene, men som ikke har fått tilstrekkelig beskyttelse fra myndighetene. Rapporten er blitt publisert i kjølvannet av drapet på Edwin Chota, som var en viktig bidragsyter i kampen for beskytte Perus regnskog.

Tidlig i september ble Chota og tre andre medlemmer av Ashéninka-stammen drept i grenseområdet mellom Peru og Brasil. Aktivisten hadde tidligere bedt om hjelp fra myndighetene etter drapstrusler, og vist bilder av de som angivelig ville ha ham drept. Det var personer involvert i ulovlig hogst som stod for drapstruslene, og flere av dem er arrestert for drapene.

Norsk bidrag

På FNs klimatoppmøte i New Yort i september undertegnet Peru en intensjonsavtale med Norge og Tyskland verdt 1.8 milliarder kroner. Avtalen dreier seg særlig om forbedring av urfolks rettigheter til land, bedre skogpolitikk og reduksjon av klimautslipp ved avskoging. Skulle Peru klare å gjennomføre endringene, kan landet sikre seg 300 millioner kroner innen 2017. Rapporten fra Global Witness, “Peru's Deadly Environment”, sår imidlertid tvil om Perus myndigheter er kapable til å overholde forpliktelsene i avtalen.

Daglig leder i Regskogfondet, Dag Hareide, sier de generelt sett er fornøyde med intensjonsavtalen.

– Fordelen med avtalen er at det settes konkrete mål og at midler ikke utbetales med mindre Peru overholder sine forpliktelser. Det finnes likevel åpenbare svakheter ved avtalen, særlig med tanke på hva som bør gjøres med ulovlig hogst. I blant annet Brasil ser man en nedgang i avskoging, men det samme kan ikke sies om Peru, sier Hareide.

På tross av dårlige vilkår for miljøvernere og urfolk i Peru, forteller Hareide at det er viktig  med initiativ som det Norge tar ved intensjonsavtalen. 

– Man er nødt til å spille på lag med de kreftene som har muligheter til å verne regnskogen. Selv om det finnes noen dårlige beslutningstakere i Peru må man prøve å påvirke positivt.  Det var også Regnskogfondets forslag å utbetale midler kun på bakgrunn av prestasjoner, så i den forbindelse setter vi pris på hvordan avtalen er blitt gjennomført, sier Hareide. 

Klimakonferansens paradoks

Grunnlegger av Global Witness, Patrick Alley, skriver i rapporten at drapene på Chota og hans kolleger er tragiske bevis på et paradoks ved klimakonferansen.

– Mens Perus regjering er vertskap for forhandlinger om hvordan man kan løse klimakrisen, klarer de ikke å beskytte menneskene som står på frontlinjen i miljøkampen. Budskapet er klart, hvis man ønsker å redde miljøet, må man stoppe drapene på miljøets forsvarere, skriver Alley.

I rapporten anbefales det at Peru gjør store lovmessige endringer for å bedre kunne beskytte miljøvernere og urfolk. Rapporten anbefaler blant annet å fjerne en lov som forhindrer Perus miljøverndepartement i å beskytte skogsområder fra industriell aktivitet.