Angriper norsk barnevern
Den statlige russiske TV-kanalen Rossia1 har under to reportasjer kritisert barnvernet for tyveri av over 50 000 barn i året.
Den enorme kritikken mot det norske barnvernet, som i russiske medier anses som en stor avsløring, avvises av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Det russiske barneombudet Pavel Astakhov har flere ganger gått ut i mediene og støttet kritikken. Programmene beskylder norsk barnvern for å ta barn ut av familien uten grunn. De antyder også at fosterfamilier tjener store penger på å ta i mot barn fra barnvernet.
– Holder høy standard
Ekspedisjonssjef i barnvernsavdelingen, Kjetil Moen uttaler til Journalen at beskyldningene fra russiske medier ikke holder mål. Han mener beskyldningene inneholder flere faktiske feil.
– Alle barn i Norge skal ha en god barndom, uavhengig av barnets bakgrunn. Ved mistanke om omsorgssvikt er barnvernet alltid i dialog med foreldre og barn. Åtti prosent av all hjelp skjer i hjemmet og barn tas ut fra sine hjem kun ved grov omsrogssvikt eller overgrep, uttaler Moen.
Moen henviser til at norske myndigheter også har gitt flere intervjuer til russisk presse for å presentere fakta.
– I tillegg har den norske ambassaden i Moskva lagt ut informasjon om hvordan det norske barnvernet fungerer på sine nettsider, sier han.
Ytterligere angrep på sosiale medier
Barneombud Pavel Astakhov har ved flere anledninger gått ut mot barnevernet på sosiale medier. I en tweet fra den 13. januar i år uttrykker han stor bekymring for en av barnevernssakene som satte diskusjonen i gang.
"Nå har det gått tre måneder siden 5 år gammel gutt ble tatt fra sin russiske familie i Norge. I løpet av denne tiden har gutten allerede hatt to fosterfamilier og tre skoler (...)"
I en annen tweet fra 12. desember i fjor antyder han også at den norske staten driver sensur av egne medier i dekningen av barnevernssaker.
"Slik informasjon er det strengt forbudt å spre i norske medier og det fører til sjokk i det norske samfunnet. De sosiale tjenestene er misfornøyd med at noen har våget å kritisere deres arbeidsmetoder(...)", uttaler han også på sin instagramprofil.
I ett av programmene dras det også paralleller til vikingtiden. Den ene programlederen forteller med stor alvorlighet at nordmenns fortid som vikinger var preget av barnerov. Dette mener han må påvirke vår behandling av barn i det norske samfunnet, også i dag.
Store kulturforskjeller
Førsteemanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Robert Wallace Vaagan, peker på at det er store forskjeller mellom hvordan man håndterer barn i Norge og Russland.
– Russland har jo et barneombud, men ombudsfunksjonen er vestlig import. I Russland er det først og fremst den ortodokse kirken og familien som tar hånd om problemer i familien, sier han.
Han forteller at russiske medier utnytter kvinner som er skilt fra norske menn, og blir forferdet over hvordan barnefordelingssaker behandles i ettertid.
– Det er godt kjent i Russland at Norge har gode kår, og det er ikke uvanlig at russiske kvinner gifter seg med norske menn for å komme bort. Hvis disse da skilles, blir barna ofte boende igjen i Norge grunnet de store forskjellene. Russland har store problemer med enorme klasseskiller, og det at et barn skal flytte bort fra norske kår til russiske må også vurderes av barnevernet når barnet er halvt norsk, sier han.
Vaagan tror kulturforskjellene er noe av grunnen til at den russiske befolknignen støtter informasjonen som kommer frem i mediene. Han støtter også muligheten for at fremstillingen av norge kan være med på å opphøye bildet av den russiske kjernefamilien.
– Det er jo tradisjonelt syn i Russland at vesten fremstår som forfallent, sier han.
Forskning viser at TV er hovedkilden til nyheter og informasjon for store deler av den russiske befolkningen. Statistikken viser at 93% av befolkningnen i hovedstaden Moskva bruker TV som nyhetskilde.
Kremlin har stor inflytelse over mediene i landet. En ny lov om utenlandsk eierskap i russiske medier, hindrer at utenlandske aktører eier mer enn 20% av russiske mediehus. Dette vil gjøre det vanskelig for uavhengige medier å overleve i den tidligere sovjetstaten.