Regjeringsskifte i Hellas kan få konsekvenser for EU

Søndag kveld ble det klart at det venstreradikale partiet, Syriza, vant det greske valget. Den unge og karismatiske partilederen, Alexis Tsipras, har gått til valg med store løfter.  Kanskje kan han sette i gang en kjedereaksjon med store konsekvenser for stabiliteten i den Europeiske Union.

Varsler omkamp om spareplanene

Hellas har lånt over 204 milliarder euro fra EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet. Som vilkår for lånene må Hellas gjennomføre et strengt innstrammingsprogram, med kutt i lønninger, pensjon og privatisering av statsselskaper.

– Grekerne forventer at den nye regjeringen skal være tøffere mot EU, og at de skal holde sine valgløfter, sier Asimina Michaillidou, forsker i Senter for europaforskning til NRK.

Tspiras holdt en seierstale etter valget, hvor han gikk til angrep på den tidligere regjeringens sparepolitikk:

– Hellas legger bak seg en katastrofal sparepolitikk, vi legger bak oss fem år med ydmykelser og lidelse, sa den nye statsministeren til sine tilhengere i Aten.

Syriza har kommet med løfter om å reforhandle Hellas´ enorme utenlandsgjeld.

Avtale med høyrepopulister

Syriza fikk ikke nok seter i nasjonalforsamlingen til å danne regjering alene, men etter samtaler med høyrepopulist-partiet, Uavhengige grekere, kom det frem at en avtale er dratt i land. Det kan i utgangspunktet virke underlig at to partier så langt fra hverandre politisk inngår samarbeid, men noe partiene har til felles er avstanden mot EUs spareplan.

Stiller seg tvilende til reforhandlinger

Det internasjonale pengeforbundet har annonsert at de vil fortsette å støtte Hellas økonomisk, men lederen av EU-kommisjonen, Jean-Cleude Juncker sier at Hellas ikke kan forvente en snarlig reforhandling:

– Hellas kan ikke forvente at gjelden reduseres, og det er ingen grunn til en snarlig reforhandling, sier Juncker til den tyske TV-kanalen ARD, ifølge NRK.

EU skjelver

Etter brakseieren til Syriza frykter EU at det kan føre til en smitteeffekt, hvor en rekke protestpartier i andre europeiske land kan få stor innflytelse. Flere kriserammede land har snarlige valg, og nordeuropeerne frykter at Spania, Irland, Italia eller Portugal skal følge Syrizas eksempel, sier økonomisk kommentator i Aftenposten, Ola Storeng