Demokratiske valg i Myanmar, men ikke for alle

Etter 53 år med undertrykkende militærregime har det populære opposisjonspartiet Nasjonalligaen for demokrati (NDL), med Suu Kyi i spissen, sikret seg flertall av plassene i Parlamentet. Men NDL nominerte ingen muslimske kandidater til å stille.

– Dette til tross for at de har mange dyktige kandidater, sier postdoktor i PRIO og Myanmarekspert, Marte Nilsen.

Hun mener at de anti-muslimske strømningene i Myanmar har preget valgkampen.

– NLD fryktet at muslimske kandidater ville bli diskvalifisert av valgkommisjonen og at de således ville tape mulighetene til å vinne parlamentsplasser i de aktuelle valgkretsene.

Bakgrunnen for frykten stammer i følge Nilsen fra et sterkt press fra buddhistiske nasjonalister i organisasjonen Ma Ba Tha, som har en enorm politisk innflytelse. De anklager NDL for å være pro-muslimske.

Mange muslimer nektet stemmerett

De militære myndighetene har også vært med på å begrense enkelte minoriteters frihet. Til tross for demokratisk fremgang de siste årene, er flere av disse minoritetene nektet stemmerett ved årets valg. Dette gjelder blant annet de fleste muslimer, som i følge SNL utgjør 4 % av befolkningen. (ca. 2 130 360 millioner).

RohingyaRohingyaene står midt oppi en humanitær krise. Foto: Evangelos Petratos.– Myanmar har aldri anerkjent store deler av landets muslimer som fullverdige borgere.  Istedenfor har de nasjonale ID-kort som gir midlertidige oppholdstillatelser, til tross for at de kan være født i landet og ha bodd der i generasjoner, sier NRKs Asia-korrespondent Peter Svaar.

– I dette valget ble innehavere av disse midlertidige tillatelsene nektet å stemme, fortsetter Svaar.

Overgrep mot minoriteter

Spesielt utsatt er Rohingya-muslimer som hører til Rakhine-staten i Myanmar. Minoriteten blir til stadighet utsatt for voldelige overgrep av den buddhistiske majoriteten og av myndighetene. Under folketellingen i 2014 gjorde myndighetene det umulig å registrere seg som Rohingya, som førte til at 1-2 millioner rohingyaere måtte registrere seg som innvandrere fra Bangladesh, i følge et temanotat fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.

De er med andre ord statsløse.

– I Myanmar mener den buddhistiske majoriteten at muslimene er bengali (red.anm. bengali  er mennesker med tilhørighet til Bangladesh), og bør reise «hjem» til Bangladesh, forteller Svaar.

Siden 2012 har flere hundre rohingyaer mistet livet og flere hundre tusen blitt internt fordrevet som følge av sammenstøt mellom muslimer og buddhister. De myanmarske myndighetene lukker enten øynene eller bidrar til den ”etniske rensingen” i landet.

Svaar forklarer sammenstøtene med at det er en stigende buddhistisk nasjonalisme der mange er redde for å bli et nytt Malaysia eller Indonesia. I disse landene mener man muslimene «kapret» hele de tidligere buddhistiske landområdene.

Usikker fremtid for rohingya

Håper brenner fortsattAung San Suu Kyis ansikt har for mange blitt et symbol på rettferdighet. Foto: Jas n .Aung San Suu Kyi har sagt at en regjering ledet av henne vil «garantere alle innbyggere grunnleggende menneskerettigheter». Men som Myanmars ledende menneskerettighetsforkjemper har hun foreløpig ikke forsvart Rohingyaene. NRKs korrespondent mener dette er fordi hun frem til nå har drevet valgkamp.

– Hennes forsvar av rohingya har spaknet i tråd med at hun gikk fra å være aktivist til realpolitiker der å forsvare rohingya er et svært upopulært standpunkt.

Myanmarekspert Nilsen ser seg enig i Svaars synspunkt.

– Støtte til Rohingyaene er ingen politisk vinnersak.

– Når det er sagt: hvis det er noen i Myanmar som kunne utgjort en forskjell med tanke på Rohingyaenes situasjon, så er det Aung San Suu Kyi, konkluderer Nilsen, som håper på politiske endringer nå som Aung San Suu Kyi trer inn i en tydelig gunstig posisjon.