Enorm korrupsjonsskandale i oljebransjen
Lekkede interne e-poster fra det Monaco-baserte firmaet Unaoil avslører hvordan flere av verdens største selskaper har vært involvert i systematisk og omfattende korrupsjon.
E-postene gjør det klart hvordan ledelsen i flere av selskapene visste, eller burde ha mistenkt at Unaoil drev med utstrakt korrupsjon. Flere toppledere har visstnok sett mellom fingrene på at korrupsjon fant sted, mens andre har vært aktivt korrupte.
Det beskrives blant annet av den Unaoil tilknyttete Al Jarah, hvordan Hyundai kunne vinne en 100 millioner dollar kontrakt med de Irakiske myndighetene ved å betale mellom fem til syv millioner dollar direkte til Unaoil. Til gjengjeld ville Unaoil «direkte påvirke avgjørelsesprosessen og fullstendig svinge den i deres retning».
Tidenens største
Skandalen omtales allerede som tidenes største, og involverer flere store multinasjonale selskaper som opererer i oljebransjen. Blant selskapene som er omtalt av The Huffinton Post er britiske Rolls-Royce og Petrofac, amerikanske Halliburton, FMC Technologies og Cameron and Weatherford, samt de italienske gigantene Eni og Saipem.
Listen inkluderer også de tyske selskapene MAN Turbo og Siemens, nederlandske SBM Offshore, den indiske giganten Larsen & Toubro og australske Leighton Holdings. Alle er selskaper som driver virksomhet i land i Midt-Østen, Afrika og det tidligere Sovjetunionen.
Ifølge australske The Age er også de koreanske tungvekterne Samsung og Hyundai direkte involverte i korrupsjonsskandalen.
Aker Kværner involvert med Unaoil i Kasakhstan
DN skrev torsdag at Aker Solutions/Kværner benyttet Unaoil som underleverandør på Kashagan-feltet i den tidligere sovjetrepublikken. Staten og Kjell Inge Røkke er de største eierene i både Kværner og Aker Solutions.
Kværner avviser at selskapet har betalt penger via suspekte offshore-bankkonti til selskapet som nå omtales som «bestikkelsesfabrikken».
– Vi har sjekket det som er påstanden mot Aker Kværner og sagt at påstanden er feil, forteller Torbjørn Andersen, kommunikasjonssjef i Kværner til Dagens Næringsliv.
Aker Solutions fikk i 2009 en kontrakt på ti milliarder kroner for oppkoblingsarbeid på Kashagan-feltet. Det var Unaoilansatte som ble leid inn for å skru sammen anlegget. Kværner begynte riktignok å benytte Unaoil allerede tilbake i 2007.
«I 2007 ble Unaoil engasjert av daværende Aker Kværner for å bistå med prosjektgjennomføring i Kaspi-regionen, inkludert Kashagan-prosjektet. Unaoil bistod med et spekter av tjenester, inkludert markedsinformasjon, bistand til utvikling av prosjektet, rekruttering av lokale fagfolk, lokaler, osv. Utarbeidelse av anbud gjorde Aker Kværner selv» skriver Kværner i en pressemelding.
Kværner opplyser videre at Unaoil både var sertifisert av integritetsvurderingsselskapet Trace International, og revidert av PWC. Kværner understreker i meldingen at selskapet ikke er kjent med påstandene om urent spill.
Opplagt at norske selskaper er verre enn de amerikanske
Korrupsjonsekspert Mats Stenmark ved Institutt for offentlig rett på UiO, forteller at oljebransjen generelt er forbundet med stor korrupsjonsrisiko. Han bekrefter at landene som forvalter store oljeressurser ofte er udemokratiske og lite robuste mot korrupsjon.
– Det er vanskelig å si om de norske selskapene er bedre eller verre enn de utenlandske.
Han forteller at det ikke er enkelt å generalisere, men at reguleringene de norske selskapene er underlagt er identiske med de amerikanske.
– Selskapene må tilpasse seg situasjonen i markedet, og det er utfordrende når man ikke kan konkurrerer på like vilkår, uttaler Stenmark.
Petter Gottschalk, korrupsjonsekspert og professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, mener at norske selskaper er verre enn amerikanske når det kommer til korrupsjon.
– Det er opplagt at norske selskaper er verre, fordi tilbøyeligheten til kriminalitet er større. Det er et strengere regelverk i USA, og kraftigere reaksjoner hvis korrupsjon blir oppdaget. I Norge er det så godt som trygt å begå korrupsjon, og vi ser kun toppen av isfjellet, forteller Gottschalk.
Unaoil og Ahsani familien
Unaoil er eid av den glamorøse Monaco familien Ahsani, som i en årrekke har vært del av den globale eliten. E-postene avslører hvordan de har pleiet kontakter blant europeiske kongehus og finanseliten, samtidig som de har latterliggjort korrupsjonsjegere, og klaget på grådighet hos myndighetene de har formidlet kontrakter for.
Fremgangsmåten er enkel nok. Oljerike land som lider under svake myndigheter og mye korrupsjon har blitt utnyttet til å selge kontrakter under bordet til flere av verdens største oljeselskaper og utstyrsleverandører.
Ved å operere som mellommenn og spille på selskapenes frykt for å gå glipp av enorme kontrakter i ustabile stater, har Unaoil profitert stort på å hjelpe vestlige selskaper med å vinne kontrakter.
Unaoil beskrives som en sterk aktør med stor global innflytelse. The Huffington post peker på Ahsani familien og Unaoil som en medvirkende årsak bak den arabiske våren.
Gjennom å bidra til korrupsjon har de vært med på å destabilisere regimer, og snu befolkningen mot myndighetene i landene. Noe som har blitt utnyttet av terroristorganisasjoner som al-Qaida og Islamsk Stat.
Bestikkelser
I følge ekspert på styretsmakt hos World Bank Institute, Daniel Kaufman, betaler selskaper og privatpersoner verden over minst 1000 milliarder dollar årlig i bestikkelser.
Det fremgår i følge The Huffington Post hvordan Unaoil ved å utgi seg for å selge lobbyisttjenester, har opparbeidet seg en enorm innflytelse i oljesektoren.
I kjølvannet av den andre Gulfkrigen og den amerikanske invasjonen av Irak har Ahsani-klanen vært med på å fordele Iraks oljeressurser til vestlige selskaper gjennom korrupte personer hos myndighetene. Tidligere president George W Bush uttalte i 2006 at Iraks olje tilhørte folket, men de lekkede e-postene viser hvordan dette ikke var tilfellet.
De lekkede dokumentene eksponerer blant annet to korrupte irakiske oljeministere, en mellommann tilknyttet den syriske diktatoren Bashar al-Assads regime, høytstående personer rundt Gaddafis regime i Libya, iranske oljetopper og mektige myndighetspersoner i de Arabiske Emiratene og Kuwait.