Uvisst om britene ønsker ”Brexit”

23 juni skal britene stemme om de skal bli værende i den europeiske unionen eller om de skal åpne døren under ”Exit” skiltet, og forlate unionen. Sist Storbritannia stemte for EU-medlemskap (den gang EEC) var i 1975.

Grunnem til en ny folkeavstemning er en voksende enighet blant både politikere og folket at eurosonen har endret seg mye de siste 40 årene. Flere land har blitt medlemmer og EU som organisasjon har tatt kontroll over flere aspekter av folks daglige liv.

Som en del av valgløftet under fjorårets valg lovte statsminister David Cameron at om han ble valgt på nytt skulle han gjennomføre et folkeavstemning om medlemskapet i EU. Han håpet at dette ville sende euroskeptikerne i retning av de konservative og ikke stemme for UKIP (United Kingdom National Party) som ønsker seg ut av EU.

UKIPs leder Nigel Farage ønsker å trekke Storbritannia ut av EU. Til BBC sier han at om Storbritannia fortsetter medlemskapet øker risikoen for Paris-lignende terrorangrep. Farage er skeptisk til antall migranter som kommer til Storbritannia. Han mener at et økende folketall vil føre til dårlige livskvalitet. ”Den beste måten å forhindre dette på er å forlate EU og ta tilbake kontrollen over egne landegrenser.”

Ønsker å fortsette samarbeidet

Labour-partiets leder Jeremy Corbyn har tidligere vært skeptisk til EU, men ønsker nå å fortsette samarbeidet. Corbyn skriver i en kronikk i den britiske avisen The Guardian at EU-medlemskapet er viktig for jobb- og arbeidssikkerhet, for miljøet og at samarbeidet er viktig for europeisk handel og internasjonalt samarbeid.

Corbyn hevder at Camerons gjennomslag for kravene til EU om å regulere subsidiene til arbeidsmigranter og skjerming av Londons finanssentrum ikke er det folket bryr seg om. Folket vil stemme over saker som arbeid, jobbsikkerhet, helse, miljø og internasjonalt samarbeid. Han hevder at en regulering av arbeidsvilkårene til EU-arbeidere ikke vil redusere antall innvandrere, men føre til at lønnsnivået reduseres yttligere siden innvandrerne vil søke jobb nummer to som følge av allerede lave lønninger.

Lite gjennomslagskraft

Cameron har allerede vært i prat med de andre medlemslandene i EU og forhandlet seg frem til endringer på en del punkter som vil tre i kraft og Storbritannia fortsetter medlemskapet etter folkeavstemningen i juni.

Endringene vil få konsekvenser for fremmedarbeidere, migranter og valutaen. I følge The Guardian ønsket Cameron å forby migranter å sende barnebidrag til et annet land. Dette fikk han ikke gjennomslag for. Istedenfor skal barnebidraget bli kalkulert til å reflektere levekostnadene i det respektive landet.

Storbritannia får beholde pundet og beholde handelen med de andre landene, uten å frykte økonomisk diskriminering på grunn av pundet. Storbritannias finanssentrum, City of London, er også skjermet for økonomiske reguleringer fra eurosonen.

De får også lov til å begrense velferdsordningene til arbeidsmigranter fra EU om migrasjonsnivået når ”eksepsjonelle” høyder. Begrensningene må opphøre innen syv år, uten unntak.

Storbritannia som Norge

I følge en rapport utredet av Centre for European Reform vil Storbritannia møte de samme utfordringene som Norge om de skulle forlate samarbeidet. Dette er ikke fordelaktig for Storbritannia. På grunn av handelssamarbeidet mellom EU-land må land som ikke er medlem av unionen godta handelsreglementer for å få tilgang til det åpne markedet. De må også bidra økonomisk til EU-budsjettet, men som Norge ha liten innflytelse over hva pengene brukes til.

Partiene Labour, Scottish National Party, Plaid Cymru og Liberal Democrats ønsker å fortsette samarbeidet med unionen. The Conservatives ønsker å forholde seg nøytrale, mens UKIP (United Kingdom National Party) ønsker å forlate unionen.

Kilde: BBC: http://www.bbc.com/news/uk-politics-32810887