Frykter for Gaza under Trumps presidentperiode

USA har makt til å presse Israel til en fredsavtale, men Midtøsten-ekspert tviler på at Donald Trump bryr seg særlig om Gaza.

Israels ambassade

SAVNET: Plakater av savnede gisler henger fremdeles foran Israels ambassade i Oslo.

Fredag godkjente Israels krigskabinett våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas. Regjeringen skal etter planen formelt godkjenne avtalen lørdag. Våpenhvilen trer i kraft 19. januar, dagen før Donald Trump overtar makten i USA.

Avgjørende rolle

USA-ekspert og rådgiver i den liberale tankesmien Civita, Eirik Løkke, mener at Trump-administrasjonens politiske posisjon er viktig for hva som vil skje videre i Midtøsten.

- USA spiller en avgjørende rolle fordi de har makt og mulighet til å presse Israel mer enn noe annet land, for å få på plass en avtale. Det betyr ikke at USA kan tvinge Israel til hva de vil, men de har en stor mulighet her.

Han sier videre:

- Jeg vil tro at Trump-administrasjonen, og spesielt Marco Rubio som utenriksminister, vil være en god venn av Israel. Israels synspunkter og holdninger vil trolig veie tungt når Trump-administrasjonen styrer videre. Men Israel vil likevel ikke få fullmakt til hva som helst.

Dette er våpenhvileavtalen (NTB, VG, NRK)

Første fase (42 dager)

  • 33 israelske gisler skal løslates
  • Israel skal løslate mellom 990 og 1650 palestinske fanger
  • Mange palestinere skal få vende hjem, og mer nødhjelp skal slippes inn
  • Israel skal slippe inn opptil 600 lastebilder med nødhjelp om dagen
  • Grenseovergangen i Rafah mot Egypt åpnes etter sju dager

Andre fase (42 dager)

  • Full våpenhvile
  • Løslatelse av resterende gisler og fanger
  • Forhandlinger om antall palestinske fanger som skal løslates

Tredje fase

  • Utveksling av døde gisler og fanger
  • Det vedtas planer for gjenoppbygging i løpet av tre til fem år
  • Grenseoverganger gjenåpnes

Sjeldent samarbeid

Joe Biden og Donald Trump har inngått et sjeldent samarbeid for å fremme våpenhvileavtalen. Ifølge CNN har begge parter bidratt med parallelle forhandlinger for å få avtalen på plass før maktoverføringen.

Til tross for at Biden-administrasjonen har jobbet hardt for å få til en våpenhvileavtale, mener Midtøsten-ekspert og professor Hilde Henriksen Waage at den avgjørende faktoren nå er Donald Trump.

- Biden-administrasjonen har jobbet intenst med dette forslaget i over ett år. Israel har demonstrert at de ikke bryr seg om hva USA måtte mene, og har bare fortsatt sin krig. Israel har ydmyket USA og vist hvem som bestemmer over krig og fred i Midtøsten. Det vil selvfølgelig ikke Donald Trump akseptere. Han ønsker å ha kontroll og eliminere forstyrrende elementer som denne krigen, sier Waage til Journalen.

Pro-israelsk president

Waage mener at årsaken til at Israels president Benjamin Netanyahu nå er med på en våpenhvileavtale, er hans tidligere erfaring med Trump som president.

- Benjamin Netanyahu vet fra Trumps tidligere periode at han kan forvente støtte fra en svært pro-israelsk president i fire nye år.

- I forrige periode, da Trump styrte fra 2016 til 2021, tenkte vi forskere i starten at han måtte få en sjanse. Det kunne ikke være så ille som vi fryktet. Men etter fire år lærte vi at det var mye verre enn vi hadde forestilt oss. Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, flyttet den amerikanske ambassaden, kuttet all støtte til UNRWA og palestinerne, godtok annekteringen av Golanhøydene, og la fram en plan som tillot Israel å annektere store deler av Vestbredden.

- Israel kunne aldri håpet på en bedre venn, sier hun.

Dypt bekymret

Til tross for at våpenhvileavtalen tilsynelatende nærmer seg implementering, er Waage dypt bekymret for hva fire år med Trump i Det hvite hus vil bety for Midtøsten.

- Vi vet ingenting om hva han har tenkt å gjøre med det utbombede Gaza. Der er minst 70 prosent av Gazastripen helt ødelagt. Det er ikke mulig for mennesker å bo der, og det finnes ingen plan for hva som skal gjøres med to millioner mennesker som nå må bo på stadig mindre områder. Jeg tror ikke Donald Trump bryr seg særlig om dette, påpeker professor Hilde Henriksen Waage.