Bak safariens fasade: – Det er ofte mye verre enn det fremstilles

Journalen har snakket med Celine H. A. fra Langhus. Hun var i Sør-Afrika i forbindelse med frivilligarbeid i en barnehage. 

– Vi fikk en helg fri og ble enig om at nå som vi først er her, må vi benytte sjansen til å dra på Safari, forteller Celine.  

– Mange foreldreløse elefanter

Hun oppfattet dyrevelferden som godt ivaretatt. 

– Vi møtte tre foreldreløse elefanter, og guidene fortalte oss at de hadde mistet foreldrene til noen jegere. 

De elefantene hadde ikke blitt opplært til å klare seg på egenhånd, og derfor hadde "logden" tatt dem inn for å gi dem et trygt liv, ifølge Celine. 

– De så ut til å ha det fint – kanskje litt for fint, for de var ganske runde i kantene. Men det betyr i det minste at de får nok mat, forteller hun lattermildt. 

Det som overasket Langhusjenta mest, var sikkerheten rundt nesehornene.

– Jegere er fortsatt en stor trussel for neshornene, og én av "lodgene" hadde tydelige retningslinjer om at man ikke fikk poste bilder av neshornene hvis man så hornene deres.

Gjestene ble heller aldri informert om hvor mange neshorn de hadde, i frykt for at informasjonen skulle komme i feil hender. 

Tosidig turisme

Gründer Håvard Utheim har med sitt selskap satt et stort fokus på ansvarlig og bærekraftig turisme. Selskapet er også opptatt av å gjøre turisme transparent og åpent.

– Safariturisme er et tveegget sverd, skriver han i en e-post.

På den ene siden kan det bidra til vern av natur og skape arbeidsplasser, forklarer Utheim. I tillegg poengterer han at safariturismen kan gi lokalbefolkningen intensiver til å beskytte økosystemer.

– Disse økosystemene kunne ellers blitt ofret for landbruk, gruvedrift eller urbanisering.

Samtidig påpeker han at safariturismen kan gi opplevelser som endrer synet på natur og liv.

På den andre siden trekker gründeren frem risiko for overturisme og økologisk forstyrrelse.

Ifølge Utheim har mye av bransjen vært preget av koloniale narrativer og kommersialisering av ville dyr. Videre kommenterer han at det også bærer preg av en naiv forestilling om "autentisk natur".

– Narrativet om "vill natur for vår underholdning" videreføres. Dyr utsettes for stress og unaturlig atferd av mennesker som trenger inn i deres habitat.

Utheim mener at safariturisme må vurderes ut fra hvordan det faktisk er utformet, samt hvem det er til for.

«Er det til fordel for lokal natur og lokalsamfunn, eller for vestlige turisters personlige branding på Instagram- og Tiktok eller whatever? OG ikke minst. Hvordan tas det hensyn til dyrenes velferd», skriver han i e-posten.

– Ganske utrolig at en slik jævlig praksis finnes enda

Videre tydeliggjør gründeren at problemet ikke nødvendigvis er hva turistene vil, men heller hva de uoppmerksomt bidrar til:

– De aller fleste norske turister gjør ikke dette med intensjon om å utnytte noe. De ønsker en opplevelse, gjerne kombinert med dyrevelferd og naturopplevelser.

Likevel mener Utheim at når man kjøper en pakkeopplevelse eller drar til en kjent safaridestinasjon, medfører det ofte at man stiller seg passivt til hvilken virkelighet man er med på å opprettholde.

–  Noen steder er turismen tett integrert i vern og lokal verdiskaping. Andre steder er det et rent kommersielt opplegg med høy belastning på både dyr og natur. Mange steder er dyr i innhegninger - så store at man ikke ser grensene, skriver han.

Utheim trekker så frem «orphanages» og «sanctuaries» som noe han skeptisk til:

– Det er ofte mye verre enn det fremstilles.

– En helt annen sak er hvis man på drar på trofejakt. Det er ganske utrolig at en slik jævlig praksis finnes enda, legger han til.

– Hva er viktig å tenke over dersom man tar del i safariturismen?

– Still spørsmål, svarer gründeren.

Spørsmål vedrørende hvem som eier stedet man besøker, hvem som får inntektene og hvordan dyrene behandles - også utenfor turistens synsfelt, er noe han fremmer.

– Det er også viktig å tenke over hvilken type safariopplevelse man velger. Er det «Big Five på en dag med jeep og buffet», eller er det et naturreservat drevet i samarbeid med lokalsamfunn og biologer?

Avslutningsvis skriver Utheim at man ikke trenger å bli kynisk, men at man bør bli bevisst.

Satte dype spor

Under reisen til Sør-Afrika fikk Celine kjenne på kontrastene mellom luksus og fattigdom – noe som satte dype spor.

Like ved barnehagen der hun jobbet frivillig med barn som manglet det mest grunnleggende, lå det store villaer med svømmebasseng og høye murer. 

– Det setter privilegiene våre i perspektiv, sier hun. 

Opplevelsen ga henne et sterkt behov for å bidra, og i dag betaler hun barnehage for ett av barna hun møtte. 

Hun understreker at man ikke kan hjelpe alle, men at det nytter å hjelpe noen – og at hjelpen faktisk utgjør en forskjell.

Minne for livet

Når det kommer til safariopplevelser, tror Celine at de gir en fascinerende, men begrenset framstilling av Sør-Afrika. 

– De ville dyrene og det spektakulære landskapet skaper minner for livet, men samtidig er mange safaristeder tilrettelagt på en måte som gjør dem litt kunstige, mener hun.

Hun ønsker at safari bør kombineres med innsikt i landets historie og samfunnsutfordringer for å gi et mer balansert bilde.

Celine trekker også frem viktigheten av etisk bevissthet når man velger safaridestinasjon. 

– En av dem hadde jobbet der i over 20 år og delte kunnskap med stor entusiasme, avslutter hun.

Likevel understreker hun at hun ikke har full innsikt i arbeidsforholdene, og håper at guidene faktisk har det like bra som de ga inntrykk av.