Balkongkraftverk stort i Tyskland

Balkongkraftverk er solcellepanel som henger fra rekkverket utenfor boligen. Den enkle installeringen gjør at tyske innbyggere ikke er nødt til å eie bolig for å kunne leve grønnere. Flere leiligheter i Berlin har slike paneler på balkongene sine – derav navnet.

Ekteparet Mirjam og Jens Sax bor i den tyske hovedstaden og har sitt eget balkongkraftverk. På balkongen står solcellepanelene, en transformator som gjør sollyset om til strøm, og et batteri. Batteriet plugges inn i en vanlig stikkontakt.

–Det er kjempeenkelt, selv for meg som ikke forstår så mye av ny teknologi, forteller Mirjam.

Batteriet deres kan lagre opp til 800 watt, og det hender det blir fullt. Den ekstra strømmen blir direkte overført til strømnettverket og går ut til resten av byen.

Føler de sparer penger

Mirjam forteller at når dette skjer, får hun beskjed av mannen sin om å sette på noe som bruker strøm.

– Vi mister strømmen, bare bruk den på noe! ler hun, mens hun etterligner Jens.

Når batteriene går tomme, blir strømmen levert av deres faste strømleverandør. Men de har ikke måttet gjøre det ennå.

Sax-paret omtaler balkongen som en investering og forteller at de har spart 180 euro etter at de kjøpte panelene i august. Dette tilsvarer omtrent 2100 norske kroner. Summen blir målt i en app, som de begge synes det er gøy å følge med på.

Støtteordning gjør panelene populære

Mirjam sier at panelene koster mellom 400 og 600 euro, og at staten kan gi støtte helt opp til 500 euro. Hun tror støtteordningen har bidratt til populæriteten.

– Det må være attraktivt, ellers er det ingen som kommer til å gjøre det.

For å få støtte til balkongkraftverket må eieren søke om å registrere solcellepanelet på det tilhørende strømnettet til boligen. Mirjam kjenner flere som har søkt og fått støtte. Hun sier stadig flere paneler dukker opp på balkonger, garasjer og tak i nabolaget.

Verdensledende på sol

Tyskland er det landet i verden som utnytter solenergi mest. I 2024 utgjorde solenergi hele 14 prosent av strømforbruket til landet. I Norge kommer kun 0,1 prosent av strømmen fra sol.

Det tyske føderale nettverksbyrået Bundesnetzagentur har hovedansvaret for regulering innenfor blant annet energi i landet.

De har oversikt over hvor mange solcellepanel som er plugget inn og aktivt i bruk i Berlin.

– Nå viser den nesten 17 000 aktive paneler, kun i landets hovedstad, sier Michael Reifberg, pressekontakt for Bundesnetzagentur.

Mirjam og Jens Sax eier sin egen bolig, men sier at det er veldig vanlig å leie i Tyskland. Derfor er det mange leilighetsbeboere som skaffer seg balkongkraftverk.

– Det beste er at når vi eventuelt flytter, kan vi bare demontere panelene og ta dem med videre, sier Mirjam.

Kronglete prosess og uklart regelverk

Generalsekretær for miljøorganisasjonen Sabima, Einar Wilhelmsen, sier at det er en veldig enkel grunn til at vi ikke ser slike paneler i Norge nå.

– Det er ikke lov ennå, på grunn av de kronglete reglene vi har.

Han er oppgitt over at en så tilsynelatende enkel og trygg installasjon ikke kan gjennomføres i Norge.

– En og en halv million tyskere har det, men likevel kan ikke nordmenn ha det.

Wilhelmsen var en av de første som fikk takmonterte solcellepanel i Oslo. I 2015 måtte han gjennom det han beskriver som en omfattende prosess, for å få egenprodusert solenergi.

– På den tiden hadde Oslo kommune en støtteordning for solcellepanel, som jeg søkte på. Jeg fikk støtte, men plan- og bygningsetaten mente at takmonterte solcellepanel ville føre til en fasadeendring. En søknad om fasadeendring tar lang tid og koster mye. Etter mye fram og tilbake ble de til slutt enige om at det ikke var en fasadeendring likevel, forteller Wilhelmsen.

Ekstra urettferdig for leietakere

Det statlige foretaket Enova tok over denne støtteordningen fra Oslo kommune og bestemte at man kunne dekke opptil 50 prosent av utgiftene for solcellepanel. Dette inkluderte kun kostnadene for panelene, altså ikke montering. I tillegg er det den kun boligeiere som kan søke om støtten. Dette eksluderer hele leiemarkedet, i motsetning til den tyske ordningen.

I dag er det stort sett lov å kjøpe solceller og montere dem på taket til egen bolig, men installeringen er ikke like enkel eller billig som balkongkraftverkene. I tillegg kan man ikke montere dem selv. Derfor løper det ekstra kostnader kun på monteringen.

Wilhelmsen jobbet tidligere som politiker i Miljøpartiet de grønne. Han mener reglene for solcellepanel på borettslag var utrolig urettferdige i 2016, da han jobbet for partiet.

– Strømmen fra mine solcellepanel bruker jeg selv. Overskuddet selger jeg til offentligheten. Strømmen fra solcellepanel på borettslag måtte de selge først, og så kjøpe tilbake med moms og avgifter, forklarer han.

– Du betaler jo ikke moms på epler fra trær i din egen hage, så jeg synes det var veldig spesielt. Over 20 prosent av Norges befolkning bor jo i blokk. Det er diskriminerende at de ikke får delta i den nye teknologien.

Disse reglene sto helt frem til 2024. Nå kan endelig de som bor i borettslag, også ta del i solenergiproduksjon. De må likevel betale for monteringen og eie leilighetene.

Ikke godkjent på grunn av brannfare

Norske elektroteknisk komite (NEK) styrer reglene for solcellepanel i Norge. De sier at den vanlige stikkontakten som finnes på mange av disse anleggene, ikke er sikker nok. Derfor er den heller ikke tillatt.

Stian Tollisen, leder for solcellekomiteen i NEK, sier at så lenge produsentene ikke har en standard kontakt for balkongkraftverk, kan forsøk på installasjon medføre skader på både folk og strømnettverk.

Einar Wilhelmsen fra Sabima mener de strenge reglene diskriminerer nye og demokratiserende løsninger.

– Reglene gjør det vanskelig for privatpersoner som ikke eier bolig å delta, men det er likevel lett å få bygd store kraftverk eller ha solcellepanel på kjøpesenter eller andre offentlige bygg, sier han.

Tollisen forteller at NEK jobber med en standardisering, og at de ser på Tyskland som et godt forbilde.

– Vi prøver å se hva de gjør, for å se om vi kanskje kan kopiere og snart implementere det hos oss. Det er jo en enkel og fornuftig måte å få produsert solenergi på fra leiligheter hvor det ikke er tilgjengelig tak, sier han.

Han er samtidig bekymret for dårlige hjemmeinnstallasjoner og forklarer at dette kan føre til en rekke skader.

– Man må sørge for at man ikke overbelaster stikkontakter, og at man har riktig kurs. Det er foreløpig ikke trygt nok.

Tollisen forklarer at de ikke har en standard for disse produktene i Tyskland, men at de fortsatt er lovlige der. Flere europeiske land venter med å lovliggjøre produktet til produsentene har en trygg plugg for hele Europa.

Dette er for Wilhelmsen helt uforståelig.

– Vi har nettopp vært i tidenes energikrise, Putin prøvde å fjerne tilgang på gass og ga skyhøye strømpriser, men likevel skal noe så enkelt som to panel og en stikkontakt ikke være tillatt.

Vil trolig dukke opp i Norge etter resten av Europa

Han mener vi kommer til å få det i Norge om noen år, men at andre land kommer til å være før oss.

– Det er jo ikke noen grunn til at det ikke skal gå bra i Norge når det går så bra andre steder.

Både Tollisen og ekteparet Sax tror etterspørselen etter balkongkraftverk kommer til å vokse i Europa etter som det blir mer kjent og tryggere.

– Etterspørselen etter egenprodusert solenergi har gått ned 90 prosent i forhold til begynnelsen av fjoråret, sier Tollisen.

Han forklarer videre at strøm begynner å bli en mangelvare i Norge, og at vi trenger å samle all strømmen vi kan. Dette, kombinert med hva vi kan se i Tyskland, er blant grunnene til at han tror solenergi vil bli mer attraktivt i Norge igjen.