Franske journalister bryter tausheten: – De dør for jobben sin

«Vi, franske journalister, står i solidaritet med våre kolleger i Gaza,» heter det i åpningsordene i et brev fra en rekke franske organisasjoner og mediebedrifter.

Avisen Le Monde publiserte dette brevet og inviterte til en samling onsdag 16. april foran operahuset Opéra Bastille i Paris. En samling for å protestere mot at nesten 200 journalister har mistet livet i den pågående konflikten i Gaza.

Ifølge France24 samlet hundrevis av journalister seg denne ettermiddagen for å protestere mot at journalister blir drept i den pågående krigen i Gaza. Mange hadde på seg rødflekkede presseskilt og falske skuddsikre vester.

«Gaza av ansikter, ikke bare tall», sto det på flere av plakatene demonstrantene bar på. En etter en la journalistene seg ned på trappene utenfor operahuset samtidig som navnene på de drepte journalistene ble lest opp.

– Ikke så lett å vise solidaritet

En av organisasjonene som sto bak denne protesten var en fagforening for journalister, kalt Union syndicale des journalistes CFDT.

– Etter min mening er det ikke så lett å vise solidaritet med de palestinske journalistene, selv om vi vil. Men vi må, sier generalsekretær Elise Descamps til Journalen.

Hun forklarer det med at mange journalister unngår å delta i protesten, fordi de frykter at det kan signalisere støtte til Palestina, og dermed feilaktig gi inntrykk av at de er for Hamas og imot jøder og Israel.

– De vil ikke ta side i krigen, noe som er vanlig fordi vi er journalister, vi skal være nøytrale. Derfor er journalister forsiktige når det kommer til denne typen demonstrasjoner, forteller hun videre.

Hun er likevel veldig fornøyd med oppmøtet 16. april og forklarer at det kom journalister fra ulike medier i Frankrike. Noen kom fra de store massemediene, noen fra TV og noen var frilansjournalister.

– Vekker ubehag

Franskmenn har et rykte på seg at de alltid demonstrerer dersom de er uenig i noe, men det kommer an på hva det protesteres mot.

– Vi protesterer ikke nok mot dette. Ja, vi franskmenn protesterer for høyere lønn og andre ting, men dette temaet vekker ubehag og forlegenhet, forklarer Descamps.

Men Descamps mener at å protestere mot å drepe journalister, ikke er det samme som å ta side i krigen:

– Forrige uke viste mange journalister at å vise solidaritet til palestinske journalister verken er antisemittisme eller å være for Hamas.

Hun påpeker at det er en urovekkende utvikling i fransk politikk, med en økende tilslutning til høyreekstreme krefter. Ifølge Descamps kommer enkelte politiske partier raskt med antisemittisme-anklager, noe som gjør at journalister velger å trå svært varsomt.

I fellesbrevet organisasjonene skrev, er det heller ikke bare journalistene fra Palestina oppmerksomheten rettes mot. Det understrekes at de også viser solidaritet med de israelske journalistene som døde 7. oktober 2023.

– Vi sørger også over dødsfallene til de fire israelske journalistene som døde i terrorangrepet utført av Hamas, står det i brevet.

– Umulig å ignorere

– Dette er ikke første gang vi demonstrerer, opplyser Descamps.

Hun forteller at det ofte ble organisert demonstrasjoner de første månedene etter krigen i Gaza brøt ut, men det var veldig få som kom på disse.

– Vi trengte å våkne til liv igjen.

Det er grunnen til at de gikk sammen med flere store mediehus for å samle folk. Ifølge Descamps er dette uvanlig for dem, og det var en mulighet til å gjøre noe større.

Guillaume Gendron er journalist i den franske avisen Libération og var en av dem som tok initiativ til demonstrasjonen.

– Målet vårt var å skape den største samlingen av mediefolk som mulig, slik at det ble umulig å ignorere, forteller han til Journalen.

Han forklarer at de derfor brukte mye tid på å få bred støtte, noe som fungerte. De største journalistforeningene og nesten 40 medieorganisasjoner signerte fellesbrevet i Le Monde. Gendron legger til at enkelte høyreorienterte TV-kanaler og aviser ikke ønsket å signere.

– Dør for jobben sin

– Hvorfor ønsket dere å gjennomføre en slik demonstrasjon i Frankrike nå?

– Da vi så at Israel, etter våpenhvilen, gjenopptok bombingen, samtidig som de tilsynelatende fortsatte å gå etter journalister som dekket dette, tenkte vi det var på høy tid å ta et tydelig standpunkt som journalister for å vise støtte, forteller Gendron.

Han forteller at han ble kontaktet av en journalist i Le Monde. Fellesnevneren deres er at de begge er gode venner med den palestinske journalisten Rami Abou Jamous. Ifølge Gendron har Jamous hele tiden trosset frykten for sin egen sikkerhet og rapportert fra krigen.

Gendron forteller at det var viktig å formidle at journalistene på Gazastripen er like mye journalister som journalistene i Frankrike.

– Kanskje enda mer, siden de bokstavelig talt dør for jobben sin, legger Gendron til.

Han forteller at det var det viktigste budskapet for hans egen del.

– Dessuten var tallet på 200 drepte et tall som aldri er sett tidligere i vårt yrke. Det er umulig for oss å ignorere.

Positiv respons

Gendron forteller at de i hovedsak har fått positiv respons.

– På protestdagen var det noen pro-palestinske aktivister som klaget over at det kom sent, men totalt sett var tilbakemeldingene positive, forklarer han.

Han forteller at det var flere medier som rapporterte om protesten. Fellesbrevet ble trykt i avisene Libération og L'Humanité, i tillegg til Le Monde.

– Mediekritikernettstedet ACRIMED bemerket imidlertid at få TV-stasjoner dekket hendelsen, påpeker Gendron.

Nettstedet peker på at til tross for at store mediebedrifter signerte fellesbrevet, prioriterte de å dekke andre ting enn selve protesten.

Internasjonal presse nektes adgang

Descamps forteller at det føltes viktig å vise de palestinske journalistene takknemlighet, ettersom de er de eneste som kan dokumentere og informere om krigen.

I mer enn 18 måneder har internasjonal presse blitt nektet adgang til Gazastripen av det israelske forsvaret og har dermed ikke hatt mulighet til å dokumentere krigen.

– Uten de palestinske journalistene kunne vi ikke gitt noe informasjon om krigen. De har tatt bilder, videoer og lydopptak, sier Descamps.

Hun forteller at CFDT holdt en tale under demonstrasjonen, der de trakk frem at å drepe journalister i Gaza er motbydelig.

– Det israelske militæret følger ikke reglene. I enhver krig skal journalister ha mulighet til å dekke krigen. Denne regelen aksepterer de ikke, sier Descamps.