Peker på norsk dobbeltmoral om Gaza

– Dette er et klassisk eksempel på at norsk politikk og norske penger jobber i forskjellige retninger, sier Jensehaugen.

Amnesty stiller krav til norske myndigheter

Amnesty Internasjonal Norge arbeider for å dokumentere menneskerettighetsbrudd og påvirke norske myndigheter til å handle i tråd med menneskerettighetene. I en e-post til Journalen skriver kommunikasjonsrådgiver i Amnesty, Yasmin Elmousaoui, at de blant annet oppfordrer norske myndigheter til å sikre at Oljefondet ikke investerer i selskaper som medvirker til folkemord og ulovlige bosettinger.

Jensehaugen kan fortelle at det i den siste tiden har vært diskusjon rundt oljefondets rolle i konflikten. Dette er særlig knyttet opp mot at fondet har investeringer i selskaper med tilknytning til Israelske bosettere.

– Det er ganske store palestinske aktivistmiljøer som er veldig tydelige på at dette er kjempeproblematisk, og at Norge har et ansvar for å trekke ut de investeringene, sier Jensehaugen.

Kjell Stephansen, politisk nestleder i Palestinakomiteen, understreker at det ikke blir tatt hensyn til at oljefondet er tungt investert både i okkupasjonen av Palestina og Israels krigsføring i Gaza.

– Norge snakker med to tunger. På den ene siden sier de at vi vil støtte Palestina og anerkjenne staten, samtidig som Norge tjener penger på akkurat det stikk motsatte, sier Stephansen.

I en e-epost til journalen skriver Une Solheim, kommunikasjonsrådgiver for Norges Bank, følgende:

– Fondet er investert i tråd med det politikerne på Stortinget har bestemt og i henhold til mandatet vi har fått fra Finansdepartementet. Mandatet sier at fondet skal være bredt investert over hele verden for å ta del i den globale verdiskapningen og spre risiko. Hvis vi skal selge oss helt ut av Israel, så krever det en politisk beslutning.

Videre skriver Solheim at Finansdepartementet har et uavhengig Etikkråd som gjør vurderinger av selskaper som fondet er investert i opp mot de fastsatte etiske retningslinjene, og gir anbefalinger om observasjon og utelukkelse til Norges Bank.

– Vi deler jevnlig informasjon vi får om selskaper fondet er investert i med Etikkrådet

– Basert på Etikkrådets anbefalinger har Norges Bank sluttet å investere i Elbit Systems, Ashtrom Group Ltd, Electra Ltd og Elco Ltd på grunn av selskapenes aktiviteter tilknyttet israelske bosettinger på Vestbredden.

Oppfordrer til våpenhvile og humanitær tilgang

Amnesty beskriver situasjonen i Gaza som katastrofal og understreker at Gaza i praksis er ubeboelig. Elmousaoui skriver at Amnesty ønsker umiddelbar våpenhvile og å sikre humanitær tilgang.

– Over 90% av befolkningen er fordrevet flere ganger, og de lever under forhold med mangel på rent vann, mat, medisiner og trygghet, skriver Elmousaoui.

Soltan forteller at det kommer mye utenlandsk bistand til Gaza, men at det ligger et problem i distribusjonsmetoden og mangelen på likviditet. Soltan forteller at Gaza nå lider av svært høye priser og at på grunn av blokaden trenger en person i Gaza rundt 100 dollar om dagen for å kunne overleve.

- Vi er mennesker som tross alt bare ønsker å overleve. Vi er mennesker som elsker livet, skriver Soltan.

• 

• 

• 

Jensehaugen forteller at myndighetene i Norge støtter en tostatsløsning, og at dette kan bidra til våpenhvile og bedre humanitær tilgang.

– Dette er viktig arbeid i den forstand at man holder fokus på palestinaspørsmålet og insisterer på at man må finne en fredelig vei ut med noen politiske utsikter, sier Jensehaugen.

Til tross for initiativet om en tostatsløsning og at Norge har forsøkt å ta del i å løse konflikten med Osloavtalen og Oslo-prosessen, mener Jensehaugen at det ikke er realistisk at Norge kan ta styringen i en ny fredsprosess.

 – Jeg tror dessverre at toget har gått for at Norge kan spille en veldig tydelig rolle. Norges evne til å spille en aktør som kan få Israel til å ville ha en to-stats-løsning er veldig lite troverdig, dessverre, sier Jensehaugen.

Politisk nestleder i Palestinakomiteen, Kjell Stephansen, forteller at han synes det er bra at norske myndigheter kommer med utsagn om at vi ønsker våpenhvile og at krigen må stanse, men at han ønsker en praktisk politikk som sier det samme.

Statssekretær i Finansdepartementet, Ellen Reitan, kommenterer følgende til Journalen:

 – Norske myndigheter er svært bekymret over forholdene på Gaza og Vestbredden. Det er bred internasjonal enighet om at Israels okkupasjon av Palestina bryter med folkeretten, noe Norge også har vært klare på.

Videre skriver Reitan at hun har registrert at enkelte etterspør reaksjoner som boikott eller sanksjoner mot Israel, men at Norge ikke har tradisjon for å innføre sanksjoner på egenhånd.

Hun påpeker også at det faglig uavhengige Etikkrådet følger opp de etiske retningslinjene og gir Norges bank om selskaper Statens pensjonsfond utland er investert i bør utelukkes eller settes til observasjon.

 – Etikkrådet vurderer om det er en uakseptabel risiko for at selskap som har en virksomhet som kan medvirke til en stats folkerettsbrudd.

Ellen Reitan, Statssekretær Finansdepartementet.

Reitan avslutter med å skrive at det at et selskap eller selskapets produkter har en tilknytning til de okkuperte områdene ikke i seg selv er et grunnlag for utelukkelse. Etikkrådet anser det som sentralt ved vurderingen av utelukkelse om selskapets aktivitet har betydning for at folkerettsbruddet kan finne sted, og at denne aktiviteten vil vedvare.

Uenighet om begrepet "Folkemord"

For Amnesty er det viktig å anerkjenne at det pågår et folkemord i Gaza. I starten av April arrangerte Amnesty en frokost for å diskutere angrepene i Gaza og hva Norge skal gjøre videre. På frokosten deltok blant annet statssekretær for utenriksministeren, Andreas Motzfeldt Kravik (Ap).

Under diskusjonen på frokosten påpeker Kravik at det er tre internasjonale kategorier av forbrytelser som er aktuelle i denne konflikten, og at dette inkluderer krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskerettigheten og folkemord.

– Vår holdning til om det pågår et folkemord er at vi mener at den internasjonale domstolen skal se på det, det er viktig for oss å ikke bruke all vår energi på å uttale oss om det, sier Kravik.

Kravik understreker at det er den internasjonale domstolen sitt ansvar å konkludere med om det pågår et folkemord eller ikke, men at domstolen generelt har en høy terskel for å erklære et folkemord.

– Vi mener at om domstolen skulle konkludere med at ikke pågår et folkemord, så vil det være mye annet folkerett som er brutt, noe som er minst like viktig for oss å påpeke, sier Kravik.

Stephansen på sin side forteller at han foretrekker å bruke ordet "okkupasjon" om situasjonen i Gaza.

– Dersom man bruker ordet konflikt gir det inntrykk av at det er noen likeverdige parter som sloss på hver sin side. Her er det et land med et folk som har blitt invadert og kolonisert, sier Stephansen.