Selv med en sterk protestkultur, nøler franske journalister med å protestere

«Vi, franske journalister, står i solidaritet med våre kollegaer i Gaza».

Dette er åpningsordene i et brev skrevet av en rekke franske organisasjoner og mediebedrifter.

14. april publiserte Le Monde dette brevet og inviterte til en samling onsdag 16. april foran Opéra Bastille i Paris. En samling for å protestere mot at nesten 200 journalister har mistet livet i den pågående konflikten i Gaza.

Ifølge France24 samlet mer enn 200 journalister seg denne ettermiddagen. Mange hadde på seg rødflekkede presseskilt og falske skuddsikre vester.

«Gaza av ansikter, ikke bare tall», sto det på flere av plakatene demonstrantene bar på.

Journalistene la seg ned på trappene utenfor operahuset i Paris samtidig som navnene på de drepte journalistene ble lest opp.

– Ikke så lett å vise solidaritet

En av organisasjonene som sto bak denne protesten var fagforeningen Union syndicale des journliastes CFDT, som er en fagforening for journalister.

– Etter min mening er det ikke så lett å vise solidaritet med de palestinske journalistene, selv om vi vil. Men vi må, sier generalsekretær Elise Descamps til Journalen.

Hun forteller likevel at hun er veldig fornøyd med oppmøtet 16. april og forklarer at det kom journalister fra ulike medier i Frankrike. Noen kom fra de store massemediene, noen fra TV og noen var frilansjournalister.

I fellesbrevet organisasjonene skrev, understreker journalistene også at de viser solidaritet for de israelske journalistene som døde 7. oktober 2023:

– Vi sørger også over dødsfallene til de fire israelske journalistene som døde i terrorangrepet utført av Hamas 7. oktober 2023, står det i brevet.

Fransk protestkultur

Franskmenn har et rykte på seg at de alltid demonstrerer dersom de er uenig i noe.

– Vi protesterer ikke nok mot dette. Ja, vi franskmenn protesterer for høyere lønn og andre ting, men dette temaet vekker ubehag og forlegenhet, forklarer Desclames.

Hun forklarer at det er mange journalister som unngår å møte opp til protest. De frykter for at det skal signalisere at de er for Palestina. At de derfor er mot jøder, mot Israel og for Hamas.

– De vil ikke ta side i krigen, noe som er vanlig fordi vi er journalister, vi skal være nøytrale. Derfor er journalister forsiktige når det kommer til denne typen demonstrasjoner, forklare hun videre.

Men Desclames mener at å protestere mot å drepe mediefolk ikke er det samme som å ta side i krigen:

– Forrige uke viste mange journalister at å vise solidaritet til palestinske journalister verken er antisemittisme eller å være for Hamas.

Hun påpeker at det er en urovekkende utvikling i fransk politikk, med en økende tilslutning til høyreekstreme krefter. Hun forklarer at enkelte politiske partier raskt kommer med antisemittisme-anklager, noe som gjør at journalister trår svært varsomt.

Ikke første gang

– Dette er ikke første gang vi demonstrerer.

Decampes forteller at det ofte ble organisert demonstrasjoner i de første månedene etter krigen i Gaza brøt ut, men det får veldig få som kom på disse.

– Vi trengte å våkne til liv igjen, forklarer Decampes.

Det er grunnen til at de nok gikk sammen med flere store mediehus for å samle folk. Ifølge Decampes har de ikke for vane for dette.

Hun forteller at dette var en mulighet til å gjøre noe større.

Guillaume Gendron er journalist i den franske avisen Libération og var en av dem som tok initiativ til demonstrasjonen.

– Målet vårt var å skape den største samlingen av mediefolk som mulig, slik at det ble umulig å ignorere, forteller han til Journalen.

Han forklarer at de derfor brukte mye tid på å få bred støtte, noe som fungerte. De største journalistforeningene og nesten 40 medieorganisasjoner signerte fellesbrevet i Le Monde. Gendron legger til at enkelte høyreorienterte TV-kanaler og aviser ikke ønsket å signere.

– Journalistene dør for jobben sin

– Hvorfor ønsket dere å lage en slik protest i Frankrike?

Gendron forteller at han ble kontaktet av en journalist i Le Monde han kjenner. De er begge gode venner med Rami Abu Jamous, som er journalist i Gaza. Ifølge Gendron har han hele tiden trosset frykten for sin egen sikkerhet og rapportert fra krigen.

– Da vi så at Israel, etter våpenhvilen, gjenopptok bombingen, samtidig som de tilsynelatende fortsatte å gå etter journalister som dekket dette, tenkte vi det var på høy tid å ta et tydelig standpunkt som journalister for å vise støtte.

Han forteller at det var viktig å formidle at journalistene på Gazastripen er like mye journalister som journalistene i Frankrike.

– Kanskje enda mer, siden de bokstavelig talt dør for jobben sin, legger Gendron til.

Han forteller at det var det viktigste budskapet for hans egen del.

– Dessuten var tallet på 200 drepte et tall som aldri er sett tidligere i vårt yrke. Det er umulig for oss å ignorere.

Internasjonal presse nektes adgang

Decampes forteller at det føltes viktig å vise de palestinske journalistene takknemlighet, ettersom de er de eneste som kan dokumentere og informere om krigen.

I mer enn 18 måneder har internasjonal presse blitt nektet adgang til Gazastripen av det israelske forsvaret og har dermed ikke hatt mulighet til å dokumentere krigen.

– Uten de palestinske journalistene kunne vi ikke gitt noe informasjon om krigen. De har tatt bilder, videoer og lydopptak, sier Decampes.

Hun forteller at CFDT holdt en tale under demonstrasjonen, der de trakk frem at drapene på journalistene i Gaza er motbydelig.

– Det israelske militæret følger ikke reglene. I en hver krig skal journalister ha mulighet til å dekke krigen. Denne regelen aksepterer de ikke, sier Decampes.

Positiv respons

Gendron forteller at de i hovedsak har fått positiv respons.

– På protestdagen var det noen pro-palestinske aktivister som klaget over at det kom sent, men totalt sett var tilbakemeldingene positive, forklarer han.

Han forteller at det var flere medier som rapporterte om protesten. Fellesbrevet ble trykt i avisene Libération og L'humanité, i tillegg til Le Monde.

– Mediekritikernettstedet ACRIMED bemerket imidlertid at få TV-stasjoner dekket hendelsen, opplyser Gendron.

De peker på at til tross for at store mediebedrifter signerte fellesbrevet, prioriterte de å dekke andre ting enn selve protesten onsdag 16. april klokken seks på kvelden.

Det er ikke bare i Frankrike slike protester har funnet sted.

– I desember hadde vi får første protest mot døde journalister i Gaza, opplyser Erik Larsson i Reportere uten grenser Sverige til Journalen.