Sør-Afrika synker på pressefrihetsindeksen
På Reportere uten grensers (RSF) indeks for pressefrihet er Sør-Afrikas poengsum nå på sitt laveste på over ti år.
Den 3. mai markeres pressefrihetens dag. I forkant av denne markeringen vurderes pressefrihetens vilkår rundt om i verden og pressefrihetsindeksen publiseres. RSFs indeks for pressefrihet i Sør-Afrika sank med nesten fem poeng fra 2023 til 2024. Med dette har landet falt fra 25. plass til 38. plass på indeksen. Til sammenligning har Norge ligget på første plass begge disse årene.
– Sør-Afrikas grunnlov beskytter presse- og ytringsfriheten landet, men det å sammenligne Norge og Sør-Afrika er litt som å sammenligne epler og tomater.
Det sier professor emeritus ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning. Han var medlem av regjeringens første ytringsfrihetskommisjon (1996-1999) og forfatter av flere bøker om Afrika.
Å sammenligne Norge og Sør-Afrika er litt som å sammenligne epler og tomater.
Helge Rønning, professor emeritus.
Sør-Afrika er et av de afrikanske landene på indeksen som kommer best ut. Sammenlignet med resten av verden havner Sør-Afrika lenger opp på listen enn land som USA, Australia og Italia.
I følge FNs nettsider markeres pressefrihetens dag for å feire grunnleggende prinsipper ved pressefriheten, evaluere pressefrihetens vilkår rundt om i verden, forsvare media fra angrep og for å hedre journalister som har mistet livet på jobb.
— Stoler ikke på statlig eid kringkaster
Michelle Gross er oppvokst i Cape Town under apartheid-regimet. Hun bodde der i omkring 40 år før hun flyttet til Norge for fire år siden.
– Jeg oppdaterer meg på nyheter fra Sør-Afrika rundt en til to ganger i uken, forteller hun.

– Jeg leser mange av de uavhengige avisene, men jeg stoler ikke på nyheter som kommer fra X eller kringkasteren SABC, forteller hun.
South African Broadcasting Corporation (SABC) er et statlig eid kringkastingsselskap i Sør-Afrika. Etter apartheid har SABCs rolle som nyhetskilde blitt mye diskutert på grunn av kanalens forhold til det politiske partiet ANC.
— Jeg unngår å bruke SABC, fordi jeg opplever at det brukes litt som et propagandaverktøy for ANC og at deler av sannheten kan være utelatt, forteller Gross.
I følge en undersøkelse gjort av Reuters er SABC det nyhetsmediet, beregnet ut fra TV, radio og print, som ligger høyest på listen over ukentlig bruk blant befolkningen i Sør-Afrika. Blant nettavisene i landet havner SABC på en tredjeplass.
– En viss politisk kontroll
Til tross for at apartheid i dag er avskaffet, preges landet fortsatt av forhistorien. Blant annet er nyhetsdekningen til SABC og dens pålitelighet i dag påvirket av forhistorien som statskringkaster under apartheid.
– Den dag i dag er det også en viss politisk kontroll på SABC, forteller Rønning.
Han forteller at da apartheid ble avskaffet, ble SABC til en kringkaster som hadde veldig klare bestemmelser om objektivitet. Siden den tid har det vært diskusjoner om hvor stor makt regjeringen har over hvem som blir utnevnt til redaktør og direktør hos SABC.
–Tidligere president Thabo Mbeki var AIDS-fornekter, og landets forrige president Jacob Zuma var svært autoritær, forklarer Helge Rønning.
Ifølge professoren kan slike ledere ha stor påvirkning på nyhetsdekningen til den statlig eide kringkasteren.

Tilgang på medier
Andelen analfabeter over 15 år i Sør-Afrika, ble i 2019 målt til fem prosent av UNESCO. Dette utgjør nesten tre millioner mennesker.
– Selv om apartheid nå er avskaffet for en del år siden, så er det fortsatt historiske forutsetninger som påvirker graden av lesekyndighet i landet, forteller Rønning.
På grunn av dette er radioen i Sør-Afrika, som i mange andre afrikanske land, svært viktig i forhold til nyhetsdekning, spesielt for lokalnyhetene. På grunn av store lokale interesser, tror professoren det kan være vanskelig å drive uavhengig journalistikk i lokalavisene.
— Det er klart at pressefriheten står sterkere i byene, hvor det er et bredt tilfang av publikum, enn den står på landsbygden. En del av trusselen mot frie medier i Sør-Afrika ligger nok på det lokale medieplanet, forteller Rønning.
Han legger til at i likhet med andre land som har store sosiale problemer, så er det også press på hvordan journalistene i Sør-Afrika skal dekke aktuelle saker.
— Mange sørafrikanere får også nyhetene sine på nett, og da blir er det et spørsmål om hvilke nettsider de går inn på og hvordan disse nettsidene blir redigert, forteller Rønning.
Journalistene står fritt
Nompumelelo Sibalukhulu er for tiden rådgiver for innenrikspolitikk og medierelasjoner for den Kongelige norske ambassaden i Sør-Afrika. Noe av det hun jobber med er å administrere ambassadens relasjon til de forskjellige mediehusene og journalistene i landet.
Sørafrikanske journalister er fryktløse.
Nompumelelo Sibalukhulu, rådgiver ved den Kongelige norske ambassaden i Sør-Afrika
Sibalukhulu forteller at landets journalister dekker et bredt spekter av saker over hele samfunnet, alt fra forbrytelser som korrupsjon, til det som skjer i næringslivet. Mange journalister driver med undersøkende journalistikk og er med på å avdekke ulike typer skandaler.
— De har tilgang på alt av informasjon, uansett om den er kontroversiell eller ikke, forteller rådgiveren.
Foto: Nompumelelo Sibalukhulu. Foto: Michelle Gross.
— Når det gjelder tilgang til rapportering av saker, står journalister stort sett fritt i vårt land til å gjøre det, forteller rådgiveren.
Selv om hun uttrykker at journalistene står fritt, mener hun likevel at de er utsatt for press og trusler. Sibalukhulu forteller at flere journalister blant annet har blitt stilt for retten for ærekrenkelse.
— Karyn Maughan er et eksempel på en journalist som har blitt stilt for retten. Hun ble saksøkt av Jacob Zuma for å ha publisert hans private helsedokumenter som del av en nyhetsartikkel mens Zuma var under etterforskning for en korrupsjonsskandale, forteller Sibalukhulu.
Sibalukhulu trekker frem flere styrker ved sørafrikanske journalister og medier. Hun forteller at de i hovedsak er uavhengige, og at de åpner for debatt og alternative perspektiver fra ulike mennesker.
— Sørafrikanske journalister er fryktløse. De undersøker saker og kommer til bunns i det, uansett hvor vanskelig det er, legger Sibalukhulu til.
Mener at kildekritikk er viktig
Til tross for at Michelle Gross ikke leser nyheter fra den statlige eide kringkasteren, har hun andre sørafrikanske aviser hun heller holder seg oppdatert med.
— Jeg foretrekker aviser som driver med undersøkende journalistikk og aviser der man kan lese meningsartikler, forteller Gross.
Hun legger til at hun synes større utenlandske aviser som BBC, Al Jazeera og Sky News oppleves som troverdige.

Gross tror at kildekritikk er spesielt viktig når man oppsøker nyheter.
— Det bra at folk begynner å tenke over hva de leser, hvor de leser det og om det stemmer, forteller Gross.