— De behandler bransjen som en spøk

Flere delstater i USA har innført lover som skal bedre rettighetene til barn som eksponeres på sosiale medier. Noen mener at selv om lovene er et steg i riktig retning, finnes det smutthull som kan ha negative konsekvenser for barna de skal beskytte — og for aktører som ikke er involvert i influenserbransjen i det hele tatt.

Stiller seg kritisk

7. mai trer en ny lov i kraft i delstaten Utah som skal beskytte inntektene til barn som er med i monetisert innhold på sosiale medier (SoMe). Monetisert innhold vil si bilder og videoer som genererer inntekt. Denne loven kalles HB 322.

Utah er den fjerde delstaten i USA som innfører en slik type lov etter Illinois, California og Minnesota. Ikke alle er like positive til retningen lovverket utvikler seg i.

— Disse lovene er dårlige og farlige, uttrykker den amerikanske journalisten Taylor Lorenz til Journalen.

Hun driver det uavhengige digitale tidsskriftet User Mag. I artikkelen "New law 'protecting child influencers' is bad and dangerous" forklarer hun at foreldre som tjener over 150.000 amerikanske dollar årlig — om lag 1,5 millioner norske kroner — på innhold som barnet er med i, må sette av 15 prosent av inntekten på en egen konto til barnet fyller 18 år.

Slike summer kan virke uoppnåelige for de fleste, men for noen barn og unge er det virkelighet. En av disse ungdommene er Piper Rockelle Smith (kjent som Piper Rockelle).

Store summer

9. april slapp Netflix dokumentaren "Dårlig påvirkning: Kidfluensernes skyggeside" som handler om den 17 år gamle influenseren Rockelle og hennes mor, Tiffany Smith.

I Netflix-dokumentaren kommer det fram at Rockelle kunne tjene 300-500.000 dollar i måneden på det meste. Dette er pengesummer som kan endre liv.

Men bak suksessen skjuler det seg alvorlige problemer.

Urovekkende praksis

De siste årene har det kommet fram at mange barn og unge blir utnyttet av foreldrene sine og tvunget til å lage SoMe-innhold.

Rockelle og en gruppe andre unge SoMe-profiler utgjorde sammen en online vennegjeng kalt "The Squad". I dokumentaren kommer det fram at Rockelle og de andre medlemmene ble tvunget til å jobbe lange timer, ikke fikk spise og ble oppfordret til å seksualisere seg selv for å øke seertallene. Alt dette skal ha skjedd i regi av Smith.

Et av de tidligere medlemmene, Sawyer Sharbino, forklarer hvordan han opplevde å være del av gruppen.

— Du er som en dukke. Av 50 videoer likte du kanskje å filme én av dem og følte du faktisk kunne være deg selv.

Et annet tidligere medlem, Corinne Joy Areeco, beskrev huset de filmet i som et skrekkens hus. I et klipp i dokumentaren har Areeco sølt smoothie på bakken, og Smith får henne til å bøye seg ned og slikke det.

Ingen rett på pengene

I tillegg hevder noen av foreldrene at de ikke visste om de store pengesummene Smith håvet inn før langt ut i barnas karrierer. I 2022 valgte til slutt 11 tidligere "The Squad"-medlemmer å saksøke Smith for flere titalls millioner dollar. Anklagene er mange, men inkluderer blant annet vold og finansell utnyttelse. 

Hadde disse lovene vært på plass tidligere, ville "The Squad"-medlemmene hatt loven på sin side når de hevdet å bli utnyttet finansielt. Nå har ingen av dem rett på pengene de selv var med på å tjene.

Det er et tydelig behov for å beskytte disse barna, og nå begynner diskusjonene å nå den allmenne offentligheten.

Foreldrene styrer

Noen begreper som brukes i samtalene er "sharenting" og "kidfluensere".

Shreya Agarwala studerer juss ved Columbia University, og har skrevet artikkelen "Children's Privacy and the Ghost of Social Media Past" om kidfluenserbransjen og behovet for et mer omfattende lovverk for å beskytte barna.

Hun forklarer at sharenting er når foreldre poster barnet sitt på sosiale medier, og disse barna refereres gjerne til som kidfluensere. Slike kidfluenser-kontoer finnes på de fleste digitale plattformer, blant annet Instagram, TikTok og YouTube.

Loven strekker ikke til

I debatten om nettsikkerhet snakkes det ofte om temaer som nettmobbing, pengesvindel og overgrepstrusler. Agarwala forklarer fokuset også må settes på effektene av eksponering i kommersiell sammenheng.

— Først og fremst er dette barn i sine mest formative år. Negative følger av sharenting kan påvirke dem resten av livet. Deres suksesser, nederlag og private øyeblikk blir offentlig kunnskap.

Det er her lover som HB 322 ikke strekker til. De beskytter noe av pengene, men ikke barnet selv.

— Barn er spesielt sårbare fordi de mangler rettigheter utenom de rettighetene foreldrene deres har. Da blir det statens ansvar å steppe inn og beskytte dem, sier Agarwala.

— De behandler bransjen som en spøk

— Lovene i Utah kan tolkes som at de gir foreldrene myndighet til å gjøre hva som helst med barna i videoer, uavhengig av om barna samtykker eller ikke, så lenge det opprettes en sparekonto til dem, sier Agarwala.

Noen delstater har på plass lover som regulerer arbeidsforholdene til barneskuespillere. Disse lovene teller ikke med kidfluensere.

— Myndighetene har ingen interesse av å innføre betydningsfulle reguleringer i denne industrien. De behandler bransjen som en spøk, sier Lorenz som også er med i Netflix-dokumentaren.

— Inntil vi begynner å se på disse barna som reelle arbeidstakere, så er de i trøbbel.

Spørsmål om ytringsfrihet

En annen problemstilling er at de vage definisjonene i loven gjør den enkel å misbruke.

Pratika Katiyar er aktivist for ytringsfrihet og skrev et gjesteinnlegg i Lorenz' User Mag, kalt "A free speech activist on child influencer laws". Hun forklarer hvordan lovene fremstilles som en beskyttelse av privatliv, men at det er smutthull i loven som kan gå negativt utover flere enn bare influenserne selv.

— Ved å bruke det overordnete begrepet "skapere", tillater loven at fjerning av innhold omfatter journalister og digitale nyhetsorganisasjoner. Da risikerer vi å undertrykke faktisk, legitim journalistikk.

I artikkelen forklarer Katiyar at dette er mulig fordi alle som omtaler mindreårige må loggføre alt innhold for å sjekke om omtalen av barnet utgjør mer enn 30 prosent av innholdet. Dette er grensen som utløser kravet om sparekonto.

Den avkjølende effekten

Det vil for eksempel si at en journalist som dekker protestene til Greta Thunberg må opprette en sparekonto til henne hvis omtalene utgjør mer enn 30 prosent av hele reportasjen. Deretter vil hun med loven på sin side kunne be journalisten om å slette alt innholdet etter hun fyller 18 år.

— Dette kan ha en 'chilling effect' på ytringsfrihet.

En chilling effekt er når folk blir demotivert fra å bruke ytringsfriheten sin fordi de er redde for å bli straffeforfulgt. Selv om digitale skapere kan tjene mye på innholdet sitt, kan det bli utrolig kostbart å saksøkes i Utah og andre delstater.

Balanse mellom privatliv og ytringsfrihet

— Lovene er de første, men uferdige, stegene mot å regulere sharenting. Først og fremst må den regulere arbeidsforholdene til disse barna, sier Agarwala.

Katiyar understreker at barn og unge må få sin stemme hørt når disse hensynene skal tas. Hun legger til:

— Når vi lager disse typen lover, må vi finne en balanse mellom privatliv og ytringsfrihet. Noen hensyn som må tas er å komme med klare definisjoner av "skapere" og "offentlig interesse".

Lorenz vektlegger viktigheten av å gi folk kunnskap og skape endring i kulturen og normene rundt foreldreskap. For problemet stopper ikke med disse 11 ungdommene. Dette understreker Areecos mor, Steevy Areeco, i dokumentaren.

— Hun [Smith] kommer til å fortsette å finne nye folk. Nestemann i rekken er alltid klar.