Handelskrigen mellom USA og Kina avtar: – Et lettelsens sukk

På en pressekonferanse mandag morgen informerte USAs finansminster Scott Bessent og Kinas visefinansminster Liao Min om at de gjennom bilaterale samtaler har bestemt å redusere tollsatsene drastisk. Avtalen om nye tollsatser ble bestemt etter intense forhandlinger i Géneve i Sveits i helgen.

Begge partene har sagt de skal senke tollene med 115 prosentpoeng. USAs toll på kinesiske varer blir dermed redusert fra 145 til 30 prosent, og Kinas toll på amerikanske varer er redusert fra 125 til 10 prosent, ifølge Bloomberg.

Handelskrig

USAs president Donald Trump kunngjorde 2. april den såkalte frigjøringsdagen ved å øke tollsatser mot de fleste land. USA innførte dramatiske tollsatser, blant annet 20 prosent mot EU. USA har innført en minimumstoll mot alle land på 10 prosent, og den norske regjeringen anslår at norske varer som eksporteres til USA, vil ha en samlet toll på 15 prosent.

Donald Trump sa følgende på sin pressekonferanse foran Det hvite hus onsdag 2. april:

– Mine medamerikanere, dette er Frigjøringsdagen. 2. april 2025 vil for alltid bli husket som dagen da amerikansk industri ble gjenfødt – dagen vi tok tilbake kontrollen over økonomien vår.

Børsene stiger

Børsene rundt om i verden reagerte raskt på den nye handelsavtalen. I Hongkong steg børsen kraftig kort tid etter kunngjøringen. Hovedindeksen på Oslo Børs var opp 1,14 prosent ved åpning mandag morgen. I tillegg styrket dollaren seg mot både euro og kinesisk yen.

Øystein Gulseth er partner i konsulentselskapet EY, der han blant annet jobber med global handel.

– Hvorfor tror du børsene steg så raskt etter denne kunngjøringen?

– Enhver faktor som kan dempe det som oppfattes som økonomiske konflikter, er noe som gir større stabilitet. Og er det noe aksjemarkedet er opptatt av, så er det nettopp forutsigbarhet og stabilitet. Et forsonende språk mellom Kina og USA er noe man vil se på positivt på.

Hva gjør en torsk norsk?

Det ser ut til at Norge vil få en vedvarende lavere toll enn det EU får av amerikanerne. Gulseth forklarer at det kan bli et komplisert regnestykke dersom det er store forskjeller i tollsatser mellom landene.

– Hvis de 10 prosent USA innførte mot Norge, vedvarer, så har man en forutsigbarhet. Men hvis EU får høyere toll enn Norge og Norge har industri som krever komponenter fra EU-land, så vil denne varen kunne få EU-toll når den importeres til USA. Når kan man i en slik sammenheng si at noe er norsk? Den diskusjonen kan bli teknisk utfordrende.

Ivar Bredesen er dosent på Handelshøyskolen ved OsloMet. Bredesen tror ikke den nye bilaterale tollavtalen mellom USA og Norge vil påvirke norske forbrukere spesielt mye. Han begrunner dette med at det er en relativt liten andel norsk eksport som går til USA.

Likevel er han glad Trump-administrasjonen har redusert de opprinnelige tollsatsene USA innførte på ulike land.

– Hvis tollsatsene Trump innførte på den såkalte frigjøringsdagen, hadde blitt stående, så hadde det sendt verdensøkonomien ned i en bølgedal. Det ville hatt indirekte konsekvenser for Norge. Innføringen var et sjokk verdenssamfunnet knapt har sett.

– Hvorfor tror du den norske oljeprisen steg med tre prosent så raskt etter de nye tollsatsene?

– Den raske veksten viser bare at det er veldig dårlige nyheter for alle nasjoner å begrense handel. Det er vel nå et lettelsens sukk at Trump-administrasjonen også ser ut til å forstå at det de prøvde på (tollkrigen), ikke var det lureste.

– Hvorfor tror du de gikk så hardt ut da USA først lanserte de nye tollsatsene?

– Det er det som nesten er uforståelig. Disse tallene så ut til å være plukket ut av løse luften.

Bredesen peker videre på at Trump-administrasjonen har hatt et ønske om å styrke industrien og produsere mer innad i USA. Han forklarer at Trump har sagt han ønsker å bruke disse tollinntektene til å finansiere offentlige budsjettunderskudd og betale ned gjeld.

Skadevirkningene av tollsatsene på 145 prosent mot Kina var kolossale. Amerikanerne måtte plutselig betale det dobbelte for eksempelvis Iphone og Macbook, og det ville ikke folk finne seg i. Mange bedrifter fikk store problemer fordi de var avhengig av leveranser fra Kina, forteller han.

Nøkkelpersoner

Under samtalene i Sveits ble det avtalt at USA og Kina ønsker nøkkelpersoner som kan snakke med hverandre rundt handel. Et slikt tiltak skal hindre de store økonomiske konsekvensene verden har sett de siste ukene.

USAs finansminister sa under pressekonferansen mandag morgen at tollkrigen kunne vært unngått dersom landene hadde hatt en slik mekanisme på plass.