Konflikten i Kashmir: – Begge parter ønsker fred
India og Pakistan står igjen på randen av konflikt etter et nytt angrep i Kashmir.
Kashmir-konflikten mellom India og Pakistan har nok en gang kommet i søkelyset etter det nylige angrepet i regionen. Tirsdag 22. april ble minst 20 turister drept i Kashmir, melder NRK. Lørdag forrige uke ble partene enige om en våpenhvile, skriver TV 2.
Bakgrunn i delingen av Britisk India
– Konflikten kan spores tilbake til delingen av det britiske India i 1947, sier Arild Engelsen Ruud. Han er professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo.
Ruud forklarer at Kashmir-spørsmålet oppsto da de britiske koloniherrene forlot regionen og to nye stater, India og Pakistan, ble opprettet. Regionen Kashmir var man ikke enige om, og den verkebyllen er der fremdeles.
– Dette har bidratt til å forsterke motsetningene mellom India og Pakistan, sier Ruud.
Nasjonal identitet og religion
Ifølge Ruud har konflikten også en sterk religiøs komponent.
– Pakistan identifiserer seg som en muslimsk stat, mens det har vært en økende oppfatning av India som en hinduistisk nasjon, spesielt under statsminister Narendra Modi, sier han.
Dette religiøse perspektivet har ofte blitt brukt for å bygge nasjonal identitet på bekostning av den andre.
Mediedekningen påvirker
Mediene i begge land har formet oppfatningen av konflikten.
– Sosiale medier, spesielt lukkede grupper på WhatsApp, har vært med på å spre nasjonalistiske holdninger, spesielt i India, sier Arild Engelsen Ruud.
Dette er kombinert med tradisjonelle nyhetsmedier.
I Pakistan ser man lignende mønstre, men sosiale medier dominerer ikke fullt så sterkt.
– Mediene på begge sider har vært svært nasjonalistiske og støttende til egne regjeringer, sier Ruud.
Han legger til at dette har gjort det vanskeligere å skape en nyansert forståelse av konflikten blant folk flest.
Den nylige våpenhvilen
På spørsmål om den nylige våpenhvilen mellom India og Pakistan har sjanse til å holde, er Ruud forsiktig optimistisk.
– Begge parter har sterke krefter som ønsker fred, selv om nasjonalistiske stemmer gjør det vanskelig å innrømme offentlig. Våpenhvilen viser at det finnes vilje til dialog, sier han.
Likevel understreker han at mange av de strukturelle problemene, som oppsigelsen av viktige avtaler om vannfordeling og grensekontroll, vil være vanskelig å reparere.
– Disse avtalene er avgjørende for å bygge opp igjen tilliten mellom de to landene, forklarer han.
Tror ikke på normalisering
– Motsetningene er for dype og for godt innarbeidet i begge lands politiske og sosiale strukturer, sier han.
Han tror ikke på en normalisering av forholdet slik vi ser mellom Norge og Sverige, i vår levetid.
– Det må skje grunnleggende endringer på kulturelt og sosialt nivå, og det er svært vanskelig å oppnå med den nåværende situasjonen, avslutter han.
Håp for fremtiden
Journalen har også vært i kontakt med professor emerita Elisabeth Eide ved OsloMet. Til tross for de mange utfordringene ser Eide et glimt av håp i de sivile samfunnsdialogene som fortsatt eksisterer.
– Språk og historie binder de to landene sammen. Hvis ungdom fra begge sider kan engasjere seg i dialog og samarbeid, enten fysisk eller digitalt, kan vi se en ny generasjon som bygger broer i stedet for murer, sier hun.
Kashmir-konflikten er langt fra løst selv om det er våpenhvile, men Eide avslutter med et håp om at diplomati, sivilt engasjement og internasjonalt press kan legge grunnlaget for en fredeligere fremtid.