Dette råder DSB om økonomi og egenberedskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) beskriver stor uforutsigbarhet, selv om de ikke ser noen umiddelbar fare for krig i Norge.

– Samtidig befinner vi oss nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har opplevd siden andre verdenskrig. Vi har et naboland som har gått til krig mot et annet land, sier Morten Harangen, spesialrådgiver og presseansvarlig i DSB.

– Hvis du ikke har begynt å tenke på egenberedskap, så er tiden inne for å gjøre det nå.

DSB har slått seg sammen med Forsvaret for å planlegge Totalforsvarsåret 2026. På sine nettsider skriver de:

«Totalforsvaret handler om at alle deler av samfunnet – næringsliv, frivillige organisasjoner, kommuner, staten og enkeltpersoner – tar ansvar der vi kan: Med kunnskap, ressurser, innsats i lokalsamfunnet, årvåkenhet og viljen til å stå sammen.»

I en DSB-undersøkelse fra 2025 oppga 54 prosent av befolkningen at de ikke er godt forberedt på å klare seg i én uke uten strøm, internett eller vann. 41 prosent visste heller ikke hvor de kunne finne kriseinformasjon.

Likevel mener Harangen at situasjonen har forbedret seg betydelig siden DSB startet sine egenberedskapskampanjer i 2018.

– Vi synes at innbyggerne begynner å bli flinke til å ta egenberedskap på alvor, og ser en tydelig bedring fra 2018 og fram til i dag.

Han forklarer at poenget med egenberedskap er å avlaste myndighetene og nødetatene, slik at de kan fokusere på de som ikke kan hjelpe seg selv. Nå svarer for eksempel over ni av ti at de har kjennskap til myndighetenes anbefalinger om egenberedskap, og over halvparten av befolkningen oppgir at de lagrer vann.

– Det er bra. Vi sier jo at alle bør ha 20 liter vann per person i husstanden for å klare seg selv i en uke.

Dagens sjekkliste fra DSB inkluderer blant annet: mat som tåler lagring i romtemperatur, rent drikkevann, varme klær, lommelykter, DAB-radio, førstehjelpsutstyr, batterier, kontanter, og mat og vann til kjæledyr. I tillegg anbefales gass- eller parafinovn, soveposer, pledd og eventuelt jodtabletter for barn og gravide.

Å skaffe alt kan koste over tusen kroner per person, i tillegg til å kreve lagringsplass. For mange studenter er dette en utfordring.

– For ett år siden hadde jeg ikke inntekt til å prioritere det. Pengene gikk til nødvendigheter som legetimer eller psykolog, fremfor et beredskapslager, sier Marthe Falkenhaug Lea (25), student ved Kristiania.

DSB understreker at egenberedskap ikke trenger å være dyrt: det viktigste er nok drikkevann, mat og en plan for å holde varmen. Harangen fremhever også konseptet «beredskapsvenn»: å samarbeide om lager med medstudenter, familie, venner, eller naboer for å dele både plass og kostnader.

– Dessuten er det fint å ha noen å snakke med, om det som kan virke skremmende og farlig, legger han til.

For studenter som bor langt hjemmefra, og ikke vet hvem de kan ha som beredskapsvenn, anbefaler Harangen å kontakte en studentorganisasjon, eller å høre med skolen og universitetet for å undersøke hvilke muligheter man har.

– Vi har hatt en god dialog med samtlige samskipnader og universiteter, og oppfordret dem til å bruke vårt egenberedskaps-materiell og bygge videre på det.

Han forteller at DSB også har kontaktet blant andre studentenes velferdsting, for å inspirere unge voksne til å tenke på egenberedskap.

– En alvorlig og langvarig hendelse vil sjelden komme helt overraskende. Det vil som regel være tid til å bygge opp et lager og legge en plan underveis, selv om man ikke har gjort det på forhånd, legger han til.

Han anbefaler likevel å bygge opp lageret gradvis : kjøp ekstra pakker med matvarer når du likevel handler, fyll tomme flasker med vann og oppbevar dem kjølig og mørkt.

– Bare kom i gang og ta det steg for steg, så er det overkommelig selv for dem uten all verdens økonomi, konkluderer han.