Eksperter om Svalbards sikkerhet
Grønland har den siste tiden vært under press etter at Donald Trump truet med at USA skal ta over øya. Kroatias president, Zoran Milanovics, utsagn om at Grønland er "ubrukelig" og at USA burde ta Svalbard i stedet, har vakt reaksjoner.
Professor ved Royal Holloway University, Klaus Dodds, mener at Svalbard ikke er et mål for Trump. Samtidig advarer han om at dersom USA får beholde Grønland, kan Putin rykke fram mot Svalbard etter en fredsavtale med Ukraina. Det sier han til CNN, omtalt i Nettavisen.
Strategisk plassering
Ifølge professor ved Krigsskolen, Njord Wegge, har Svalbard en strategisk beliggenhet mellom Russland og Nato.
– Svalbard er både geografisk interessant og militært relevant, forteller han.
Wegge understreker at kontroll over øyer og territorier er viktig, og at Norge er avhengig av allierte i en verden der stormakter ikke følger spillereglene.
– Det Trump holder på med er veldig skadelig, sier han.
– Svalbard er utsatt
Wegge mener Svalbard er utsatt, men at vi ikke må overdrive potensialet for krig og fremmede staters imperialistiske ambisjoner på Svalbard. Han tror Russland vil fortsette å kritisere forvaltningen av Svalbard.
– Det vil bli enda mer intenst, sier Wegge.
Han forteller at hvis USA går inn i Grønland, vil situasjonen bli annerledes og at det kan bli stilt spørsmål innad i Nato om forholdet til USA.
Lokalpolitiker er ikke bekymret
Lokalstyreleder i Longyearbyen, Terje Aunevik, mener Milanovics utsagn ikke har endret situasjonen.
– Dette er en diskusjon som i hovedsak handler om Grønland, ikke Svalbard, sier Aunevik.
Han mener Svalbard har fått så mye oppmerksomhet fordi mediene syns koblingen til Grønland-situasjonen er interessant, og er selv mer opptatt av å tenke langsiktig.
Svalbardloven 100 år
I 1925 kom Svalbardloven, en lov som tar Svalbardtraktaten inn i Norsk lov. Traktaten er en internasjonal avtale om at Norge har suverenitet over Svalbard. Norge må likevel gi lik behandling av borgere og selskaper fra alle land som er en del av avtalen. Traktaten forbyr også militære baser på Svalbard.
Aunevik mener 100-årsjubileet er en manifestasjon på suksessen Norge har hatt i måten man har forvalta Svalbard.
Njord Wegge peker på situasjonen i Russland da Svalbardtraktaten ble inngått.
– Det var revolusjon og krig i Russland, sier han.
Wegge forteller at Russland ikke var med i starten av avtalen, men skrev under noen tiår senere.
Den kalde krigen
Aunevik nevner tidligere perioder med store spenninger i Arktis.
– Vi har hatt kald krig, det må vi ikke glemme, sier han.
På det meste var det 6000 amerikanske soldater på Grønland, i dag er det 150. Aunevik fortsetter med å fortelle om hvordan Nord-Arktis er et viktig militært strategisk område for Russland.
– Midt mellom ligger Svalbard, sier han.
Under den kalde krigen bodde det over dobbelt så mange sovjetere enn nordmenn på Svalbard. Det var bosatt 2000 sovjetiske borgere og rundt 600 nordmenn. Aunevik mener dette er en av Svalbards gode kvaliteter
– Norge har håndtert dette gjennom å være et åpent og raust familiesamfunn, så jeg tror alle parter er godt tjent med at man opprettholder Svalbards status som den er. Den er godt ivaretatt av Norge og Svalbard er en uomtvistelig del av Norge, avslutter han.
– Det vil bli skyting og krig
Njord Wegge sier at hvis det blir slik at Russland angriper Svalbard militæret, vil det nok bli varm krig.
– Det ville ikke vært bra, sier han.
Han er helt sikker på at det er mange viktige partnere som ville støttet Norge hvis det skulle bli en militær konflikt. Samtidig påpeker han at det er lite sannsynlig at Russland vil bryte traktaten og ta Svalbard, og at det ikke vil være verdt det kostnadsmessig.