Fire år med krig: – Det føles som at jeg ble voksen da jeg var tretten
Som trettenåring våknet Yevheniia Vakhovska (17) til lyden av bomber. Fire år senere faller bombene fortsatt, men støtten fra Europa kommer fortsatt for tregt
På slutten av covid-tiden hadde hun og klassekameratene på skolen i Kharkiv sett hverandre gjennom en skjerm i nesten to år. Da tiden var klar for å møte andre barn ansikt til ansikt, invaderte Russland Ukraina.
De første to månedene ble vinduer med utsikt og sol byttet ut med lystette papplater og madrasser. Vinduer som knuses av trykkbølger kan gjøre stor skade.
– Det er som om barndommen og ungdomsårene mine har falmet bort, fortsetter hun.
Savner mer fra Europa
I dag sitter hun i Norge og følger sammen med flere unge ukrainere utviklingen i krigen nøye. Som flere andre ukrainere har hun også savnet mer handling fra resten av Europa.
– Det virker som at Europa er redde for å hjelpe Ukraina. Jeg tror de er for redd for Russland, men jeg vet at Europa kan gjøre mer. Jeg tror mer bistand har kunnet avslutte krigen tidligere.
"Whatever it takes"?
Det kan John Karlsrud bekrefte. Han er forsker I i forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
– Så langt i krigen har vi vært vaktsomme og forsiktige, og vi har vært redde for å tråkke på russiske røde linjer. Man har gitt militær bistand veldig steg for steg, men i etterpåklokskapens lys så hadde ikke denne krigen vart så lenge hvis man hadde gitt mer militær støtte tidligere.
Karlsrud har sammen med et forskerteam fra NUPI sett på hva som skal til for å hjelpe Ukraina til å komme ut av denne krigen som et fritt land.
– Joe Biden sa at det man skal levere til Ukraina er «whatever it takes», men det har ikke vært definert hva det egentlig betyr.
Ifølge rapporten viser det seg å være det samme som Europa brukte på covidpandemien. Karlsrud bekrefter at vi i har det som skal til, hvis Europa klarer å samle seg.
– Det er en forsvinnende liten andel av BNP i vesten. For Norge sin del er heller ikke det som er gitt, eller det som er planlagt å gi, i nærheten av hva vi tjente på gasskrisen i starten av krigen.
Framtiden
Mens statslederne sitter i Davos og diskuterer framtiden til verden, planlegger Vakhovska sin egen framtid.
Ingeniør eller arkitekt.
– Før krigen tenkte jeg ikke på noe av dette. Men nå håper jeg jeg kan få dra hjem og være med på gjenoppbygge Ukraina i framtiden.
