For mange mål i norsk bistand
Hva er egentlig målet med norsk bistand? Å redusere fattigdom, redde liv her og nå, kutte klimagassutslipp eller ivareta sikkerhetspolitiske interesser? I dag forsøker norsk bistand å romme alt dette samtidig. Det er et problem, mener tidligere fagdirektør i Norad og daglig leder i Langsikt.
– Hvis jeg hadde fått bestemme over norsk bistand, ville jeg konsentrert den langt mer om tiltak som faktisk reduserer fattigdom og gir folk bedre liv, sier Mofoss.
Han mener fattigdomsreduksjon bør være det overordnede målet for bistanden, og at andre hensyn må komme i andre rekke.
– I dag går rundt en fjerdedel av norsk bistand til Ukraina. Det er fattige mennesker der også, men dersom målet er å hjelpe verdens fattigste, gir det liten mening at så mye går til et mellominntektsland i Europa, sier han.
Mofoss peker på at store deler av bistandsbudsjettet i dag brukes på tiltak som har begrenset effekt for de fattigste.
– Klima er viktig, men for mennesker som lever på én dollar om dagen, er tilgang til mat, medisiner, utdanning og helsehjelp viktigere.
Vil ha færre mål og tydeligere prioriteringer
Et hovedpoeng for Mofoss er at norsk bistand er for fragmentert. Norge jobber i dag med nesten alle FNs bærekraftsmål.
– Alle giverlandene gjør omtrent det samme. Spørsmålet er om alle trenger å gjøre alt. Hvorfor ikke spesialisere seg, slik vi gjør på andre områder, sier han.
Han mener Norge burde velge noen få områder der landet har særlig kompetanse, og konsentrere innsatsen der.
– Jeg ville prioritert fattigdomsreduksjon og helse. Det er der vi kan gjøre størst forskjell.
Norad: Enig i problembeskrivelsen
Kunnskapsdirektør i Norad, Håvard Mokleiv Nygård, er enig i at vi har for mange mål, men understreker at prioriteringene ikke ligger hos dem.
– Det er politikerne som setter målene for norsk bistand. Vi i Norad må forholde oss til de rammene, sier han.
Likevel erkjenner han at norsk bistand lenge har vært for lite konsentrert.
– Det har vært utredninger, evalueringer og diskusjon i norsk bistand 30 år tilbake, som sier at vi er spredt på for mange land, tematikker og mål.
Han viser til at regjeringen nylig har varslet en gjennomgang av målene i bistandspolitikken, nettopp fordi de er blitt for mange.
Ukraina, klima og akutt nød
Nygård peker på at en stor del av støtten til Ukraina er humanitær.
– Den handler om å hjelpe mennesker i akutt nød. Samtidig er det også sikkerhetspolitiske grunner til at Norge er tungt inne i Ukraina. Det er politiske valg, ikke faglige, sier han.
Spørsmålet om hvor pengene gjør mest nytte, er likevel reelt.
– Skal vi bruke mer på akutt fattigdomsreduksjon i dag, eller mer på klimatiltak som kan forebygge fremtidig fattigdom? Det er et grunnleggende dilemma i bistandspolitikken, sier han.
Kontantoverføringer og effekt
Mofoss og Nygård er begge tydelige på én ting: Bistand virker.
– Det er beviselig feil å si at bistand ikke fungerer, sier Nygård.
Han peker på at store internasjonale bistandskutt allerede fører til økt dødelighet.
Både Norad og Mofoss trekker fram direkte kontantoverføringer som et av de mest effektive tiltakene.
– Å gi penger direkte til fattige fungerer overalt. Det er solid dokumentert, sier Nygård.
Mofoss er enig, og mener kontantoverføringer også reduserer risikoen for korrupsjon og avhengighet.
– Når folk får ressurser direkte, kan de selv investere i matproduksjon, helse og utdanning.
At noe ikke virker perfekt, betyr ikke at vi skal slutte
Mofoss reagerer på argumentet om at noe bistand er mislykket, og derfor bør kuttes.
– Vi har hatt politi i hundrevis av år, men kriminalitet finnes fortsatt. Det betyr ikke at politi ikke virker. På samme måte: Det finnes fortsatt fattigdom, men verden har fått langt mindre ekstrem fattigdom de siste tiårene.
Han mener utfordringen ikke er om vi skal gi bistand, men hvordan.
– Ingen deler av statsbudsjettet gir så mye velferd per krone som bistand.
Selv gir han 20 prosent av egen inntekt til bistand hvert år.
– Jeg kan ikke kjøpe like mye lykke til meg selv for de pengene, som jeg kan gi til andre.