Sudanske kvinner utsettes for seksuell vold : - Ingen steder er trygge

Sudanske soldater bruker seksuell vold som krigsstrategi i borgerkrigen som herjer. Kvinnene i landet utsettes for gruppevoldtekter, overgrep og seksuelt slaveri, som har store konsekvenser for kvinnenes liv.

Flyktningsleir i chad, sudanske flyktninger

Millioner av sudanesere er på flukt fra borgerkrigen i landet. Bildet viser sudanske flyktninger på en flyktningleir i Tsjad.

Sudan står midt i en humanitær krise. Hungersnød, frykt for militære angrep og tortur har drevet millioner av sudanere på flukt. Ifølge Redd barna trenger rundt 30 millioner mennesker akutt hjelp og beskyttelse. Det er estimert at rundt 150 000 mennesker er drept i angrepene, og enda flere er skadet.

Situasjonen i Sudan har røtter fra tidligere konflikter, men ble utløst av en uenighet mellom den sudanske hæren og opprørsgruppen Rapid Support Forces (RSF). Ifølge FN samarbeidet de to gruppene om å overta makten i landet i 2021, og styrte i en periode alt fra økonomi til internasjonale relasjoner. Samarbeidet viste seg å bli kortvarig, da de i 2023 havnet i væpnet konflikt. Spørsmål om hvordan og når RSF skulle innlemmes i den sudanske hæren førte til uenighet, og eskalerte til borgerkrigen vi ser i dag.

Kvinner rammes hardest

Kvinnene i Sudan står i en sårbar og svært utsatt posisjon. Gerald Folkevord, politisk rådgiver i Amnesty, forteller at kvinner utsettes for gruppevoldtekter, overgrep og seksuell slaveri.

– Sudanske kvinner er ikke trygge noe sted. Selv det å hente vann er risikofylt, sier Folkevord.

Kvinner har blitt voldtatt i hjemmene sine, foran egne barn, på jobb og på flukt.

Gerald Folkevord utenfor Amnestys lokaler
Gerald Folkevord sier at begge partene i konflikten har begått kraftige brudd på menneskerettighetene.

Soldatene som inntar områder i Sudan truer med å drepe innbyggerne, dersom de ikke flykter eller følger soldatenes kommandoer. Flukten er farlig, mange blir skutt, skadet eller utsatt for seksuell vold.

– Det hjelper ikke å følge soldatenes ordre, forteller Folkevord. Det er både risikabelt å flykte og å bli igjen, fortsetter han.

Brukes som krigsstrategi

–  I Sudan brukes voldtekt som et våpen i krigen, sier Kari Helene Partapuoli. Hun er generalsekretær i Plan International Norge.

Volden brukes for å skremme mennesker, tvinge dem på flukt og bryte ned lokalsamfunn. Hun forteller at når kvinner angripes, rammes ikke bare den enkelte, men også familier og samfunnsstrukturer.

Kari Helene Partapuoli er generalsekretær i Plan
Kari Helene Partapouli forteller at mange kvinner i Sudan lever i konstant frykt.

– Volden brukes målrettet, sier Partapuoli. Soldatene utfører seksuell vold for å utøve makt og kontroll.

Partapouli forteller at overgrepene i noen tilfeller er knyttet til økonomisk utnyttelse. Dette skjer gjennom menneskehandel, seksuelt slaveri og bortføring.

Voldens konsekvenser

Partapouli forteller at Plan har fått rapporter om kvinner som ikke tør å søke hjelp. I noen tilfeller har kvinner tatt sitt eget liv i frykt for skam, avvisning eller represalier.

– Dette sier noe om hvor alene sudanske kvinner står i krisen, sier Partapouli.

Den seksuelle volden utføres i hovedsak av RSF-soldater. Folkevord forteller om en rasistisk undertone, der svarte sudanere er spesielt utsatte.

Folkevord på kontoret sitt
Gerald Folkevord forteller at det er sterk stigma knyttet til seksuell vold i Sudan.

–  Det er et sterkt stigma rundt det å bli utsatt for seksuell vold, sier Folkevord. Mange kvinner tør ikke å fortelle noen om volden eller overgrepene de er utsatt for.

Folkevord forteller at kvinnene holder det hemmelig for å unngå å bli pålagt skam fra familie eller lokalsamfunn.

–  I tillegg frykter mange kvinner å bli gravide som et resultat av overgrepene, sier Folkevord. Dersom de skulle bli gravide, håper mange kvinner at at barnet ikke "ser" arabisk ut, slik som soldatene. Det avslører hva kvinner har vært utsatt for og derav påføres hun skam og skyld, fortsetter han.

Konfliktens fremtid

Folkevord forteller om en usikker tid med store svingninger.

– Konfliktnivået går opp og ned, sier Folkevord. Landet har vært preget av konflikt og uro i lang tid. Hvordan fremtiden blir er usikkert, fortsetter han.