Truslene mot Taiwan: – Vi vil ikke ha krig. Men det er ikke opp til oss.

En søndag i mars er 45 personer samlet i et klasserom i hovedstaden Taipei.

De noterer flittig i utdelte hefter, diskuterer med hverandre og hører på forelesninger. Time for time går de gjennom et skreddersydd pensum.

Deltakerne har kommet til Svartbjørn-akademiet for å lære grunnleggende ferdigheter innen sivil beredskap, som førstehjelp og evakuering, Krisen de øver på, sies eksplisitt: en kinesisk invasjon av Taiwan.

– Jeg bekymrer meg for at det skal bryte ut krig. Jeg er her i dag for å lære hvordan jeg kan beskytte meg selv og landet mitt, sier 26 år gamle Jasmine.

Men dagens kurs favner mer enn dette. Deltakerne får også en innføring i hvordan de kan ruste seg mot truslene som Taiwan allerede står overfor.

– Kina skyter ikke missiler nå. Men de skyter desinformasjon, sier den taiwanske politikeren Puma Shen. Han er en av akademiets grunnleggere og har designet dagens kurs.

Anklaget for separatisme

– Vi vil ikke ha krig. Men det er ikke opp til oss. Det er Kina som bestemmer det, sier en av deltakerne, en 35 år gammel taiwansk kvinne.

Hun sier hun gjerne kan fortelle om situasjonen, men ønsker ikke å bli avbildet eller navngitt slik at hun kan bli identifisert. Det samme gjelder de fleste deltakerne og de ansatte i rommet.

Den 35 år gamle taiwanske kvinnen sier hun oppfatter situasjonen som spent. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

Det kan høres dramatisk ut. Men det kinesiske kommunistpartiet (CCP) har gått hardt ut mot Svartbjørn-akademiet.

Den ikke-statlige organisasjonen ble startet i 2021 for å trene sivile på beredskap og motstandsdyktighet, med særlig fokus på kinesiske trusler.

I 2024 ble organisasjonen sanksjonert av Kina.

– Kina forsøker å skape et bilde av oss som krigshissere, slik at folk ikke skal tørre å være assosiert med organisasjonen. De bruker rettsvesenet til å skremme folk, sier grunnlegger Puma Shen.

CCP anklager Svartbjørn-akademiet for å oppfordre til separatisme. Dette handler om øyas omstridte status.

Hva er egentlig Taiwan?

Taiwan har et av verdens mest demokratiske styresett, en sterk økonomi, eget forsvar og egen valuta. I stor grad fungerer øya som en selvstendig stat.

Men hvis du setter deg på et fly dit, vil du ifølge flere flyselskaper være på vei til en kinesisk provins. Og spør du mesteparten av verden, inkludert Norge, er ikke Taiwan en suveren stat.

Ifølge Kina er Taiwan kinesisk territorium. Slik har det vært siden 1949, eter den kinesiske borgerkrigen.

Fakta om Taiwan

• Beliggenhet: Øy i Øst-Asia, ca. 160 km, utenfor sørøstkysten av Kina, mellom Øst-Kinahavet og Sør-Kinahavet. Har også flere små øyer, visse tett opp til Kina.
• Hovedstad: Taipei
• Befolkning: ca. 23 millioner.
• Styresett: Demokratisk selvstyre
• Formelt navn: Republikken Kina (ikke til forveksling med Folkerepublikken Kina, som Kina offisielt kalles).
• Historie: Japansk koloni 1895–1945. Etter den kinesiske borgerkrigen (1945-1949) flyktet nasjonalistene til Taiwan, da kommunistene vant på fastlandet. Siden har Taiwan vært omstridt. Kina ser Taiwan som kinesisk territorium, men Taiwan har i praksis vært selvstyrt siden.
• Kilde: Store norske leksikon.

Kina holder fast ved at Taiwan skal gjenforenes med fastlandet. Det kinesiske kommunistpartiet har ikke utelukket å bruke makt for å oppnå dette.

Men Kina har lenge sagt de foretrekker en «fredfull» gjenforening, under prinsippet om «et land, to systemer». Det samme ble lovet til Hong Kong. Men utviklingen der de siste årene, med kraftig nedslag på rettigheter, har vist seg som en alvorlig advarsel til Taiwan.

– Vi avviser «ett land, to systemer» fordi vi for alltid vil opprettholde vårt frie og demokratiske konstitusjonelle system, sa Taiwans president William Lai i oktober.

Det storslåtte minnesmerket Chiang Kai-shek Memorial Hall er et av Taipeis mest kjente landemerker, reist til minne om den tidligere presidenten med samme navn. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

I januar sa Kinas president Xi Jinping at målet om gjenforening er «ustoppelig». Taiwans regjering avviser dette og sier at Taiwans fremtid må avgjøres av øyas befolkning.

Ifølge meningsmålinger ønsker majoriteten av taiwanere å opprettholde status quo – selvstyre, men ikke uavhengighet.

Beroliget av mer kunnskap

I 2021 kalte The Economist Taiwan for «verdens farligste sted». Men det er lite krigsfrykt å merke i Taipeis gater, som bugner av matmarkeder og folkeliv.

Stemningen ute står i stor kontrast til innsiden av klasserommet. Her diskuterer deltakerne hva de skal gjøre dersom Kina invaderer.

Skal de evakuere – og i så fall hvor? Hva skal de ta med seg? Hvordan skal de få kontakt med familien?

Lukten av sprittusj brer seg i rommet, og det knitrer fra store papirark. På disse skriver deltakerne i grupper ned hva som hadde vært viktig for dem.

Den 35 år gamle taiwanske kvinnen noterer hva gruppen mener er viktig å tenke på dersom man må evakuere. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

– I en krisesituasjon kan du havne sammen med totalt fremmede, alle med ulike behov. Denne øvelsen forbereder deltakerne på hvordan de skulle ha håndtert dette, forteller en av organisasjonens ansatte.

Deltakerne lærer også å pakke en såkalt «bug out bag» – en beredskapssekk. Den skal kun inneholde det essensielle, som mobil, radio, medisiner, lommekniv og mat.

Et kart på skjermen foran dem opplyser om hvilke områder man bør holde seg unna om en krig skulle oppstå, blant annet anlegg av militær interesse.

Ved et av klasserommets bord sitter to søstre i 20-årene, storesøster Robyn og lillesøster Antonia. De utgjør to av nesten 200 000 taiwanere som har deltatt på kurs ved Svartbjørn-akademiet, oppgir organisasjonen. Deres mål er å trene 3 millioner sivile.

De to søstrene Robyn (t.v.) og Antonia (t.h.) øver på å sette turniké på hverandre. Dette brukes for å stoppe blødninger. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

– Lenge forsøkte jeg å unngå temaet. Jeg var redd for å få angst og panikk dess mer jeg visste. Men det motsatte har skjedd. Jeg er roligere nå som jeg har fått mer kunnskap, forteller storesøster Robyn.

Endret trusselvurdering

Om og når en kinesisk invasjon kan skje, tas ofte opp i internasjonale medier og analyser.

De siste årene har Kina bygget opp sine militære kapasiteter, og har trappet opp omfanget av paramilitære øvelser i Taiwan-stredet. Senest i desember skapte en slik stor øvelse overskrifter verden over.

Lenge ble 2027 sett på som et skjebneår for Taiwan. Det er basert på uttalelser fra den amerikanske admiralen Philip Davidson, som i 2021 sa at Kina ønsket å være klare til å invadere Taiwan i løpet av seks år. USA har lenge vært å regne som en av Taiwans viktigste allierte.

Men i mars ble tidsrommet revurdert av USA.

«Kina planlegger for øyeblikket ikke å invadere Taiwan i 2027 og søker å kontrollere øya uten bruk av makt».  

Det hevder amerikansk etterretning i en ny trusselvurdering, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Når det gjelder militære kapasiteter er Kina overlegen. Men en invasjon av Taiwan vil av flere grunner være ekstremt komplisert og risikabelt.

På grunn av ekstreme værforhold i Taiwan-stredet er det vanskelig å gjennomføre en amfibisk invasjon, altså et angrep fra sjøen, utenom tidsrommet mellom april og oktober. I tillegg er øyas klipper og fjellterreng utfordrende, og det er kun noen få steder en stor landstyrke kan gå i land.

Taiwan har også sterke støttespillere.

Blant annet har USA forpliktet seg til å hjelpe Taiwan med å forsvare seg gjennom Taiwan Relations Act. Det er derimot uklart hvor langt forpliktelsen ville ha strukket seg i tilfellet av en invasjon.

I tillegg dominerer øya som produsent av mikrobrikker. Teknologien omtales som "hjernen" i all moderne elektronikk, og brikkene brukes i alt fra våpen til smarttelefoner. På lille Taiwan produseres over 90 prosent av de mest avanserte brikkene, ifølge Global Taiwan Institute.

Dette gjør Taiwan svært viktig for globale forsyningskjeder.

I januar kalte USAs finansminister Scott Bessent Taiwans markedsdominanse i denne produksjonen for «den største trusselen mot verdensøkonomien».

– Hvis den øya ble blokkert og kapasiteten ble ødelagt, ville det være en økonomisk apokalypse, sa han under Verdens økonomiske forum i Davos.

Ifølge den britiske tenketanken Chatham House ville en «Taiwan-krise» forårsake en langt større global økonomisk skade enn den pågående forstyrrelsen i Hormuz-stredet på grunn av konflikten i Midtøsten.

Det taiwanske gigantselskapet TSMC (Taiwan Semiconductor Manufacturing Company) er verdensledende i produksjonen av de mest avanserte mikrobrikkene. Bildet er av deres hovedkvarter i Hsinchu Science Park. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

Samlet utgjør disse og flere faktorer en svært stor risiko for Kina, sier Amanda Hsiao, Kina-direktør for tankesmien Eurasia group, til CNN.

«Beijing ser fortsatt kostnadene ved en invasjon som for høye på kort sikt fordi det har potensial til å avspore landets utvikling, som er ledernes øverste prioritet.»

USAs nye vurdering hevder Beijings ønske er å kontrollere øya «uten bruk av makt». Det knyttes til Kinas bruk av hybride virkemidler.

Trusler i gråsonen

I klasserommet ligger de utdelte heftene åpne. På en av sidene står det en oversikt over ulike «scenarioer».

En av kategoriene er gråsonekonflikt. Under denne står det:  

«Sannsynlighet for at det skjer: Pågår nå»

Gråsonekonflikter foregår i det uklare rommet mellom fred og krig. Slike konflikter har ulike «verktøy». Disse omtales som hybrid krigføring.

Ifølge nettavisen Taiwan News står Taiwan i frontlinjen for dette.

– Beijing trenger kanskje ikke å sette i gang en invasjon hvis de kan vinne krigen om folks oppfatning, press og politisk kollaps innenfra, skriver avisen.

Inne i klasserommet til Svartbjørn-akademiet henger flere plakater på veggene. På en av dem står det "Om Kina angriper". På en annen står det "Før D-Dagen". Foto: Aurora Stray-Pedersen.

I hybrid krigføring brukes virkemidler som propaganda, sabotasje, cyberangrep og desinformasjon for å oppnå politiske eller militære mål. Ofte er det intensjonelt vanskelig å bevise hvem som står bak.

Med store teknologiske fremskritt og sterkere global sammenkobling har hybride angrep økt i hastighet, omfang og intensitet, ifølge Nato. Dette blir stadig en større trussel for mange land, inkludert Norge. Her driver Russland en pågående hybridkrig mot Norge.

Taiwan rapporterer om økte trusler:

• Taiwan sier de registrerte 2,6 millioner kinesiske cyberangrep i gjennomsnitt per dag i 2025, en økning på 6 prosent fra 2024. Dette var i hovedsak rettet mot viktig infrastruktur som transport, energi og kommunikasjon. Kina benekter å være involvert, ifølge Reuters.
• Taiwan anklager Kina for flere avbrudd og skader på essensielle undersjøiske kabler. Ifølge tenketanken Global Taiwan Institute skjedde dette to ganger i 2023 og to ganger i 2025. Kina har avvist anklagene og kalt det «vanlige maritime uhell».
• I 2025 gjennomførte Kinas militær et rekordhøyt nivå av luft- og sjøaktivitet rundt Taiwan, ifølge Center for Strategic and International Studies.
• Kina gjennomførte også to store militære øvelser rundt Taiwan i 2025. Den seneste, i desember, omtales som den største og mest omfattende noensinne. Ifølge Institute for the Study of War simulerte denne en blokade av øya, samt øvelser relevante for en invasjon.
• Taiwan sier Kina fortsetter å spre narrativ og desinformasjon gjennom sin kognitive krigføring. I 2025 økte bruken av falske kontoer og desinformasjon fra året før, ifølge nasjonale sikkerhetsmyndigheter.

Dagens kurs har et intensivt og sammensatt program med fokus på grunnleggende ferdigheter i sivil beredskap. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

I dagens program vektlegges hva deltakerne kan gjøre selv. Dette handler mest om personlig cybersikkerhet og bevissthet rundt påvirkningsoperasjoner.

– De forklarer hvordan slike mekanismer fungerer og hva slags desinformasjon som ofte blir spredt. Det hjelper meg med å vite hvordan man kan stå imot slike angrep, sier den 35 år gamle taiwanske kvinnen.

Mannen som har designet dagens kurs, politiker Puma Shen, mener det er Kinas informasjonskrigføringen som utgjør den største faren nå.

– Påvirkningskampanjene fra Kina forsøker å splitte samfunnet og utnytte svakheter i demokratiet. Målet er å så nok hat til at folk ikke lenger snakker sammen og dermed mister troen på en demokratisk styreform, sier han.

– Om alle tror Taiwan er for svakt og Kina for sterkt, er det lettere å overbevise folk om å gi opp, og dermed lettere for dem å ta over øya, legger han til.

Del av et større mål

– Det er lett å glemme at hybridkrigføring bare er et sett med verktøy i verktøykassen for å øke presset, sier den taiwanske politikeren Enoch Wu.

– Man kutter ikke kabler for å være irriterende. Man øver ikke på droneoperasjon for å forstyrre flytrafikk i noen dager. Dette er ikke poenget. Det handler om å bygge opp evnen til å gjennomføre en bredere kampanje.

Wu har tidligere sittet i Taiwans nasjonale sikkerhetsråd og grunnla i 2020 organisasjonen Forward Alliance. I likhet med Svartbjørn-akademiet driver de også med sivil beredskap, men har større fokus på gruppetrening.

Politiker Enoch Wu viser frem bildene av utallige grupper taiwanere som har tatt kurs gjennom Forward Alliance. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

Veggene på organisasjonens kontor er dekket av hundrevis av bilder. De viser taiwanere som har blitt kurset av dem.

– Når vi tenker på vår strategi, beredskap, motstandsdyktighet og forsvar, må vi se på det store bildet. Vi står overfor en eksistensiell trussel fra myndighetene i Beijing.

– Men slik vårt system er, mangler mange taiwanere muligheten til å bidra, legger Wu til.

Dette ønsket han å endre på. Gjennom kursene til Forward Alliance får sivile en mulighet til å gi tilbake til samfunnet, om det skulle være krise i form av naturkatastrofer eller militære konflikter, forteller han.

På bakrommet til kontorene til Forward Alliance står en mengde utstyr som blant annet brukes til førstehjelpskurs. Foto: Aurora Stray-Pedersen.

Styrke i samhold

Dagen på Svartbjørn-akademiet er over. Deltakerne summer mens de pakker sammen hefter, skrivesaker og matbokser, og vender tilbake til Taipeis fredelige gater.

Flere av dem forteller at de forlater klasserommet med en følelse av økt motstandsdyktighet, kunnskap og mot. Hva de står overfor er ikke lenger abstrakt, men konkret.

Deltaker Jasmine sier at den største lærdommen var hvordan man kan bidra positivt ikke bare i kriser, men også slik situasjonen er nå.

De to søstrene Robyn og Antonia stemmer i.

– Som vanlige folk, ikke soldater, kan vi bidra med så mye mer enn jeg trodde, sier Robyn.

Det siste lysbildet av dagens forelesning står igjen på skjermen. Den viser et sitat fra den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj:

Vi kan stå uten penger. Uten gass. Uten varmt vann. Uten lys. Men ikke uten frihet.