Klokkas siste slag
Erik Magnus Mørk er en av få storurmakere i Norge. Nå kan det bli færre.
Forrige uke ble det lagt frem en ny struktur for yrkesfag i videregående skole. Det skal blant annet kuttes i en rekke lærefag som elever kan søke om å bli lærling i etter to år på skolen - blant dem spesialiseringen storurmaker.
Det medfører at man ikke lenger har praksis på videregående skole for å få svennebrev. Regjeringen begrunner kuttet med at fagene i flere år nesten ikke har hatt lærlinger, og at det ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet.
Færre får vite om yrket
Erik Magnus Mørk er storurmaker og tok svennebrev i 2014 etter en lærlingsperiode. Han forstår begrunnelsen til regjeringen, men synes det er leit at det skal fases ut.
– Hvis faget fjernes fra videregående er det færre som får informasjon om yrket, forteller Mørk.
Han jobber daglig på verkstedet sitt på Lier Bygdetun i Lierdalen, og får mange henvendelser om å reparere gamle klokker.
Tarjei Helland (SV) er byrådssekretær for oppvekst og kunnskap i Oslo. Han skjønner hvorfor regjeringen endrer læreformen.
– Det er riktig av regjeringen å sette fokus på yrkesfag. Fagutdanningen skal ikke skje i videregående opplæring fordi det er viktig at arbeidslivet tar en del av opplæringsansvaret, forteller han til Journalen.
Endringen
Det er kunnskapsminister, Jan Tore Sanner (H), som la frem endringen hvor det også skal utføres tidligere spesialisering i yrkesfagene, og utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti. Strukturen gjelder fra høsten 2020.
15. mars kom søkertallene til videregående utdanning. I år er det 1200 flere søkere til førsteåret på yrkesfag sammenlignet fjoråret.
Se hele endringen her.