Catalonia-konflikten: Hjem til nyvalg
Utvekslingsstudent Irene Subirana Carpi fra Barcelona observerer Catalonia-konflikten fra Oslo. Den 21. desember drar hun hjem til nyvalg.
– På den ene siden har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke er i Barcelona, jeg føler meg som en sviker. Samtidig tror jeg det er lurt å være litt på avstand, da er det lettere å være objektiv.
Irene Subirana Carpi studerer medisin og er én av ti utvekslingsstudenter fra Barcelona på Universitet i Oslo. Hun har vært her siden august, men 21. desember drar hun hjem. Det er samme dato som Spanias statsminister Mariano Rajoy arrangerer et regionalt valg av en ny regjering i Catalonia.
Manipulasjon og korrupsjon
For tiden er Catalonias regjering avsatt av Mariano Rajoy, og regionen blir nå styrt fra Madrid. Nyvalget 21. desember vil la katalanerne velge den nye regjeringen i Catalonia.
For utvekslingsstudenten Carpi er seier til uavhengighetspartiene best tenkelige utfall av valget. I en meningsmåling gjort av den spanske avisen El Mundo ser det ut til at disse kan tape, noe som ikke overrasker henne.
– Jeg er redd manipulasjon og korrupsjon vil ødelegge valget. Det har det vært gjennom hele denne prosessen, så mest sannsynlig skjer det igjen, sier Carpi.
Hun forteller at frem mot nyvalget i desember har hun ved flere tilfeller sett innbyggere i andre regioner skrive seg inn i folkeregisteret i Catalonia for å være med å påvirke hvem som blir den nye regjeringen.
Stor splittelse
Demonstranter fra motstandssiden, de som ikke ønsker selvstyre i Catalonia, har gjennom prosessen prøvd å boikotte valg og meningsmålinger for å vise sin misnøye med forslaget om sammenslåing. Ruben Vinuales, politiker i det spanske enhetspartiet Ciudadonas i Tarragona, viste sin frustrasjon over folkeavstemningen.
– Hvordan i all verden skal man kunne si at resultatet viser folkets vilje, når folk flest ikke deltok? Det var jo ikke en gang en lovlig avstemning, sier Vinuales.
Splittelsen er fortsatt stor blant det spanske og det katalanske folket.
Volden forverret tilstandene
Under folkeavstemningen 1. oktober stemte kun 42,3 prosent av regionens 5,3 millioner stemmeberettigede (NTB). Den var i følge spanske myndigheter ulovlig og politistyrker ble innsatt for å hindre avstemningen. Dette peker også Carpi på som en feilaktid handling av regjeringen i Spania.
– Vold er ikke løsningen, det blåste bare opp situasjonen, sier hun.
Carpi mener den spanske regjeringen ikke har ført dialog med den regionale regjeringen i Catalonia, og at de kan skylde seg selv for alt oppstyret. Hun er ikke alene om å mene at volden kun gjorde ting verre. Student Peres Máres sa til Aftenposten to dager etter folkeavstemningen at han i utgangspunktet var i mot løsrivelse, men etter at politivolden oppstod, stemte han ja.
Carpi legger vekt på volden som hovedgrunnen til at det hele har blitt en verdensnyhet. Hun syns det er skamfullt at verden nå ser Spania og Catalonia som et lite velfungerende demokrati.
Ønsket å dra hjem
Utvekslingsstudenten sier det er vanskelig å nyte tiden her i Norge når slike ting foregår i hjembyen. 1. oktober, dagen folkeavstemningen ble avholdt i Barcelona, besriver hun som den verste dagen i sitt liv. Da dro hun og andre spanjoler til Gardermoen for å se om det kunne dukke opp et rimelig fly hjem. De hadde ikke hellet med seg og måtte følge med på valget via nyheter og sosiale medier fra Oslo.
– Jeg ser tydelig hvordan mediene i Spania og Catalonia fremstiller konflikten helt forskjellig. For eksempel mediene her i Norge er bedre på å være obektive, de ser alt utenfra, forklarer Carpi.