Cecilie Lyngby og Britt Fossum jobber hardt for bompengesaken. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Bompenger som tema i helseutvalget

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger fikk ikke plass i bystyrets samferdselsutvalg. Isteden vil de gjøre hjertesaken aktuell i helse og finans.
Mandag, 2 mars, 2020 - 14:14

Bompengesaken preget fjorårets kommunevalgkamp, og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) ble omtalt som en joker i norsk lokalpolitikk. I Oslo har partiet i dag tre representanter i bystyret. Hva har de egentlig utrettet? 

Regjeringens bompengepakke

- Pakken ble introdusert før valget. Regjeringen forpliktet seg til å øke sin andel i store kollektivsatsinger fra 50 til 66 prosent.

- Halvparten av økningen skulle gå til selve prosjektet, den andre halvparten til reduserte bompenger. I Oslo ville den økte støtten gått til Fornebubanen og ny T-banetunnel.

- Oslo byråd valgte å takke nei til pakken.

- Byene som sier ja til pakken må betale 20 prosent for nye samferdselsprosjekter fra egen kommunes lomme.

Ensaksparti

Selv om mange oppfatter FNB som et ensaksparti, sitter ingen av deres tre bystyrerepresentanter i miljø- og samferdselsutvalget. Det er i dette utvalget spørsmålet om bompenger tas opp. Bystyrerepresentanter for FNB, Cecilie Lyngby og Britt Fossum, mener de bevisst ble presset ut av utvalget. 

– Vi ble rett og slett dytta ut. Ingen ville ha oss inn i samferdsel, sier Lyngby.

– Nei, for de vet jo at vi kunne laget mye bråk og styr der inne, legger Fossum til. 

Partiet bruker likevel utvalgene hvor de har fått plass til å fremme saker som speiler partiets hjertesak, og de fortsetter å fremme egne forslag. Forslag fra Lyngby om gratis bom i helgene og gratis bom på ettermiddagene, har blitt nedstemt i bystyret. Hun sier hun kommer til å fortsette å fremme forslag om billigere bom, men at det viktigste nå er å få vedtatt regjeringens bompengepakke. 

– Den viktigste saken nå er bompengepakken, og få byrådet til å vedta den. Sånn at bompengene kan reduseres med minst åtte prosent, sier hun.


Cecilie Lyngby viser Journalens journalist planene for fremtiden. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Bompenger som sosialt aspekt

Britt Fossum sitter blant annet i finansutvalget, og har blant annet jobbet for gratis parkeringsplasser på den kommende storbylegevakten. Forslaget ble stemt ned ved forrige bystyremøte, uten støtte fra andre partier. Cecilie Lyngby på sin side sitter i helse- og sosialutvalget, og sier at sakene som jobbes med der også er relevante for partiet og bompengeengasjementet. Dette fordi de ofte angår de samme menneskene som bompengesaken også treffer.

– I dette utvalget får vi i hvert fall en del menneskelige aspekter inn. Og det er klart at vi kan fremme bompenger der, fordi bompenger handler også om et sosialt aspekt - særlig for de som er under fattigdomsgrensa, og de som er avhengige av bilen, sier hun.

Grønt lys til Saga kino

I tiden etter valget overtok interne strider i hovedstaden, og Miljøparti-samarbeid på vestlandet, de største medieoppslagene. Bare få dager etter kommunevalget mistet bystyregruppen i Oslo én av sine i utgangspunktet fire representanter, Danny Chaudry, som nå sitter i bystyret som uavhengig. Etter dette ble det stille fra FNB.

I februar dukket de derimot opp igjen, og denne gang i forbindelse med utbyggingen av Saga kino. Hvorvidt Odd Fellow-gården, som huser blant annet nevnte Saga kino, skal bygges ut med seks nye etasjer har vært debattert i lokalpolitikken og media den siste tiden. 26. februar stemte bystyret over saken, og utbyggingen ble vedtatt. FNB havnet i vippeposisjon og ble den avgjørende stemmen for at prosjektet fikk grønt lys.


Saga kino ligger i bygget FNB har sagt ja til å bygge ut. Seks etasjer vil legges til. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Blokkuavhengig

Ved å være for utbyggingen endte dermed partiet på samme side som Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne, noe som overrasket flere. Dagen etter at saken var oppe i bystyret ventet bystyrerepresentantene på kritikk fra velgerne.

– Det har ikke kommet enda, men det kommer vel, sa Lyngby. 

Fossum og Lyngby sier de ikke lar seg stoppe av reaksjoner fra velgerne og partiene rundt seg.

– Vi er blokkuavhengige og følte det var veldig viktig for oss å støtte den saken og redde den, forklarer Fossum.

– Vi går ikke inn i forhandlinger med andre partier, og vi snakker ikke med andre partier om saker. Vi stemmer det vi mener er best, og det våre medlemmer mener er best, sier Lyngby.

Bevisst strategi

At FNB ble avgjørende i en sak hvor bompenger ikke er del av spørsmålet, kan for noen virke overraskende. Ifølge Lyngby var det en strategi bak det hele, og hun mener det var viktig for partiet å markere seg i Saga kino-saken.

– Vi er veldig veldig nye, veldig ferske, og det ser vi også at noen partier prøver å utnytte. Derfor var det så viktig for oss å markere Saga kino-saken, og at vi da gjør egen research. Det var det som kom frem, og det er det vi er stolte av, sier Lyngby, og får samtykkende nikking fra partikollegaen.


Britt Fossum er engasjert i sakene hun håndterer i finansutvalget. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Aksjonist og politikk

Det politiske partiet startet som Facebook-gruppen JA til miljø, NEI til bompenger, og utviklet seg videre i takt med at bompengeavgiftene økte. Gikk avgiftene opp, fulgte medlemstallene etter. Dette endte til slutt i et politisk parti, og nå i høst stilte de til valg - med et valgprogram på 109 punkter. Fokuset har flyttet seg og favner nå bredere enn samferdselsutvalget, men navnet har de beholdt. 


Jan Svennevig, professor ved UiOs senter for flerspråklighet. FOTO: UiO

Lyngby og Fossum er opptatt av at de er både aksjonister og politikere, og at dette er to forskjellige ting. Damene er klare på at de holder den opprinnelige Facebook-gruppen utenfor det politiske partiet.

Markerer utenfraperspektiv

Å holde det politiske partiet adskilt fra folkeaksjonen, når partiet heter Folkeaksjonen nei til mer bompenger, mener derimot Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved UiO, at er vanskelig å gjøre i praksis.  

– Generelt vil jeg si at navnet Folkeaksjonen tydelig markerer partiet som en protestbevegelse og dermed framstiller det som noe annet enn et politisk parti, skriver han til Journalen i en e-post. Han fortsetter:

– I mange slike protestbevegelser er det en skepsis til politikere generelt ut fra en tanke om at de utgjør en elite som har god råd og ikke har solidaritet med grasrota. Ved å beholde navnet (og kanskje også virkemidlene) til en protestbevegelse kan de drive denne typen kritikk av den politiske eliten uten selv å plassere seg som en del av den. De markerer altså tydelig et utenfraperspektiv.


Bystyrerepresentant Cecilie Lyngby er både politiker og aksjonist. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Ser ingen konflikt

Lyngby har et annet perspektiv på det hele. 

– Jeg synes ikke det er noe problem at vi er både politikere for FNB og aksjonister for Ja til miljø, og Nei til mer bompenger. Vi er de første som gjør begge deler, og det er ingen konflikt i det, sier hun, og fortsetter:

– Jeg er jo medlem av Dyrenes beskyttelse, jeg har adoptert en pingvin - og jeg er samtidig politiker. Jeg synes ikke det krasjer, fordi det er de samme sakene som vi fronter. Det kommer vi til å fortsette med, vi er aksjonister og politikere, og vi er de første ever.

Journalen har forsøkt å komme i kontakt med samferdsel- og miljøutvalget, men har ikke lyktes i å få en kommentar.