Klargjør ikke tilfluktsrom: – Hadde skapt panikk

Vandrende mot St. Hanshaugen park kan man glimte et gult skilt. På det gule skiltet står det Tilfluktsrom, og ved siden av er det en stor metalldør. Tom Labråten tar en telefon til Oslo kommune, og døren åpner seg. Bak døren er det en lang, mørk gang man ikke ser enden av. Et svakt gult lys hjelper oss å se hvor vi går, og vandrende nedover forteller Tom Labråten fra Sivilforsvaret at dette tilfluktsrommet blir brukt som oppbevaring av bysyklene i Oslo. 

På innsiden av tilfluktsrommet 

– Så å si alle tilfluktsrom fungerer som oppbevaringsrom. Hvis beredskapen i landet skjerpes har eier og bruker 72 timer på å rydde det ut, forteller Labråten. I dette tilfellet er det Oslo kommune sitt ansvar. 

Sivilforsvaret har ansvar for de offentlige tilfluktsrommene i Norge. Det er cirka 19 000 private rom med 2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige rom med 300 000 plasser.

– Private tilfluktsrom er det de som eier som har ansvar for å vedlikeholde. 

Offentlige tilfluktsrom i Oslo er hovedsakelig plassert rundt sentrum. Labråten forteller at dette var fordi da mange av rommene ble bygget jobbet de fleste i Oslo sentrum, og derfor er de offentlige tilfluktsrommene her. De private er mer spredt rundt i kommunen. 

– Dette tilfluktsrommet går 70 meter inn fra veien, og over oss er det 16 meter, forteller Tom Labråten fra Sivilforsvaret. 

Til spørsmålet om tilfluktsrommene hadde tålt det som skjer i Ukraina nå, nikker han. 

– Ja, ja, absolutt!

I enden av gangen kommer vi til en stor åpning som fører til et større rom. Dette er hovedinngangen, forteller Langbråten. Ved siden av er det er en sluse. 

– Dette er for de som kommer “for seint”. Da kommer man inn i ett rom så luften fra utsiden ikke slipper inn i tilfluktsrommet. 

I slusen finnes også en liten dusj. Denne kan man ved behov vaske seg med, for å fjerne kontaminert stoff. Innenfor hovedinngangen kommer vi til flere større rom, som nå alle inneholder bysykler. 

Plass til over 1000

Tilfluktsrommet har plass til 1130 mennesker, hvor hver person får 0,60 kvadratmeter. Dette gjør at man ikke kan ta med mange eiendeler eller kjæledyr inn i tilfluktsrommene. Ingen av de offentlige tilfluktsrommene i Norge tillatter kjæledyr. 

– I Ukraina har de tillatt kjæledyr i tilfluktsrommene selv om dette ikke er lov, sier Labråten. 

Han forteller at det er en mulighet at kjæledyrene kan stå i slusen. Man kan ikke ta de med inn i rommene da det er lite plass til hver person, og på grunn av allergi. 

– Vi vet jo at dyr kan berolige mennesker og barn, så i en krisesituasjon hadde man sikkert fått lov å ta de med, sier Labråten. 

Labråten sier han tror de fleste vet hvor tilfruktsrommene er, siden det er skiltet og merket. 

– Hakke peiling på hvor det er 

Ved Slottet befinner det seg flere tilfluktsrom. Vet egentlig folk flest hvor disse er plassert? En av de vi møter på veien utenfor Slottet er Egil Larsen. Han har null peiling på hvor nærmeste tilfluktsrom er. 

– Jeg hakke peiling, men det er ikke så viktig, mener han. 

Heidi Nøvik er bosatt i Drammen, og har googlet hvor nærmeste tilfluktsrom er i løpet av de siste dagene. 

– Det var ikke så veldig mange rundt der jeg bor, men jeg har jo kjeller da, forteller hun. 

Heidi er ikke den eneste som har søkt opp tilfluktsrom den nærmeste tiden, her kan du se statistikken. 

Ansvar for egenberedskap

Etatsdirektør og beredskapssjef i Beredskapsetateten, Ann Kristin Brunborg, sier de holder befolkningen oppdatert på tilfluktsrom via nettsiden deres, Oslo kommune. Hvis det blir nødvendig å bruke tilfluktsrom, burde man oppsøke kommunene sine nettsider, forteller hun. 

– De offentlige tilfluktsrom er i utgangspunktet til de sårbare, forteller hun. 

Befolkningen burde være forberedt på å forsørge seg selv i 72 timer, sier Brunborg. Trusselvurderingene har ikke endret seg, og at derfor kommer det ingen ekstrainformasjon om beredskap i Norge nå, forteller hun. 

– Folk skal leve som normalt, men det kan endre seg raskt, mener hun. 

I tilfluktsrommet på St. Hanshaugen viser Labråten oss nødutgangen i rommet. På veggene er det spraymaling med forskjellige ord og utrykk. Han fortalte tidligere at det aldri har vært folk som har oppholdt seg i dette tilfluktsrommet. Da Labråten ser malingen på veggen, ombestemmer han seg. 

– Ja, her har det jo vært folk da ser vi. Dette er normalt ikke lov, så jeg vet ikke hvordan dette har skjedd, sier han.

For noen år siden begynte Stortinget å vurdere videreføring av tilfluktsrom skal fortsette eller ikke. Dette er noe Labråten stiller seg kritisk til. 

– Hadde noen i regjeringen fjernet tilfluktsrommene nå, nei. For seks måneder siden, kanskje.

Labråten poengterer at beredskapen i Norge ikke har økt, fordi trusselnivået er uforandret. Hvis beredskapen øker, er han usikker på hvor bysyklene blir plassert. 

– Et alternativ blir vel å sette de utenfor, sier han. 

Å fjerne innholdet i tilfluktsrommene kunne også skapt frykt hos befolkningen, mener han. 

– Tilfluktsrommene har aldri blitt tatt i bruk, og jeg håper de aldri kommer til å bli brukt heller, avslutter Labråten.

Her kan du se video fra innsiden av tilfluktsrommet på St.Hanshaugen: