Fortsatt få menn i barnehagene

Ytterklær ligger strødd utover gangen og barna surrer energisk rundt for å prøve å kle seg for å gå ut og leke. Én er allerede ferdig påkledd og står lengselsfylt ved døra og venter på å komme ut. Midt blant dem sitter Nicolai Andreas Sunde (37). Han hjelper dem og passer på at alle klærne kommer på.

Han er en av fem menn som jobber i Katta barnehage, og han har jobbet der i 13 år. Egentlig begynte han å jobbe i barnehagen for å ta en pause før studiene. Men slik ble det ikke fordi han trivdes så godt. Da Nicolai startet var det en annen mann som også jobbet i barnehagen. 

I 1997 bestemte regjeringen at antall menn som jobber i barnehager må opp til 20 prosent. Likevel har prosenten ligget stabilt på 10 prosent. I tillegg er det en del menn som faller fra yrket etter å ha studert.

– Jeg har aldri tenkt over at det er kvinnedominert, sier Nikolai.

Flere på studiet, men ikke i jobb

– Før var det vanlig å oppfordre menn til å søke i jobbutlysningen, det er ikke så vanlig nå lenger, sier Karoline Nelson (34), daglig leder i Katta barnehage. Hun har blant annet ansvar for å ansette nye barnehagelærere. 

Hun forteller at det ble sett på som litt diskriminerende og derfor ble det mindre vanlig å be menn søke. Samtidig peker hun på at problemet kanskje ligger mer i antall menn på barnehagelærerstudiet. Da Karoline gikk på studiet var det ingen menn i klassen hennes.

– Alle gutta var i en klasse sammen, forteller hun.

Utenfor leker noen barn med spader og bøtter. Ute ligger også de minste og sover. Det er disse Carl Henrik Jacobsen (30) er ansvarlig for.

– Vi startet med rundt tjue menn, også slutta vi med ti, sier han om barnehagstudiene. 

Han forteller videre at tre av disse ti valgte å ikke begynne å jobbe i barnehage. Selv tror han at mye handler om lønna. Flere av de han vokste opp med valgte yrker med høyere lønninger og mer konkurranse. 

– Jeg valgte ikke yrket for pengene, men for å trives, sier Carl.

For Carl er det også viktig at kollegaene hans er jevnaldrende, mer viktig enn at det er mange menn. I Katta barnehage er de fleste rundt tretti år. Likevel tror han lønna er det største problemet for de fleste.

– Hvem hadde sagt nei til høyere lønn? Men jeg trives jo, sier han og ler.

31 år i barnehage

Brede Bredesen jobber i Hareveien barnehage i nærheten av Kolbotn. Han begynte å jobbe i barnehage i 1992. Da var han ferdig utdanna barnehagelærer. I klassen hans var det bare én annen mann. Men i Hareveien barnehage er det flertall av menn på avdelingen Brede jobber på. Han visste at barnehageyrket var kvinnedominert, men han syns også det er bra med flere menn.

 – Jeg anbefaler det på det varmeste. Det er et veldig allsidig yrke, sier han. 

Brede trekker også fram lønna som en ting som stopper menn fra å bli barnehagelærere. Han forteller at man kanskje kunne markedsført lederstillingene i en barnehage litt mer, slik ville kanskje flere menn trekkes til yrket. 

– Mange tror man ikke får vist sin maskulinitet, men det gjør man, sier Brede.

Han liker variasjonen i yrket, og han syns det er fint at han kan bruke så mange sider av seg selv.

Det er kollega Stian Monsrud Stellander enig i.

– Man kan bruke sine egne ferdigheter og lære bort til barna, sier han. 

Han trekker fram snekring som et eksempel.

På hånda hans er tre hjerter tegna med rød og rosa tusj. Utenfor rommet hopper barna opp trappa og snakker energisk før de forsvinner inn på lekerommet. 

– Barna har gitt meg så mye, de har så mye glede og kjærlighet.

Slik som Brede og Carl, sier Stian at lønna kunne vært litt høyere for å tiltrekke seg menn.

– Det er ikke så høy lønn, og det holder nok mange kvinner og menn tilbake, sier han. 

Annen stemning

Karoline Nelson fra Katta barnehage forteller at det er fint med et arbeidsmiljø med både menn og kvinner. 

– Kvinner og menn jobber ulikt, det er en annen stemning, sier hun. 

Hun forteller videre at menn er kanskje litt mer lekne og mer fysiske i leken, og mange tuller litt mer med barna.

Inger Marie Lindboe er instituttleder for barnehagelærerutdanninga på OsloMet. På studiet har de gjennom mange år gjenomført ulike tiltak for å få menn til  begynne og bli på studiet.

– Vi hadde tidligere en prosjektgruppe som både arbeidet med å rekruttere menn, og med å skape et fellesskap for menn i studietiden, sier hun. 

Hun siterer en forskningsartikkel av Kasin og Slåtten om hvorfor det er viktig med menn i barnehagen. Der går det fram at menn som gruppe ikke er kvalitativt forskjellige fra kvinner, men hver enkelt mann i barnehagen gir barn og andre ansatte mulighet til å erfare at det er individuelle forskjeller mellom menn. Ifølge forskningen handler likestilling da om at flere menn i barnehagen kan motvirke snevre eller stereotype oppfatninger av både menn og kvinner.

Mange menn vil helst ikke fokusere på kjønn, men heller egnetheten og kompetansen deres. Likevel synes det å være viktig på institusjonsnivå at det er en god blanding av menn og kvinner på arbeidsplassen. Lindboe påpeker at det er sammensatte årsaker til hvorfor menn ikke vil jobbe i barnehage.

Nå jobber senteret “Storbybarn” med å rekruttere menn med minoritetsbakgrunn til barnehagelærerutdanninga. 

Koselig å jobbe med barn

Den røde dressen til Nicolai Andreas Sunde er på, og barna løper rundt ham, alle ivrige på å få hjelp til å klatre i treet. Det er tydelig at barna liker han. En gutt hopper opp på ryggen hans og klemmer han når han sitter på huk. De små er nysgjerrige. Når en viser “Nico” at han har fått et sår på hånda samler alle seg rundt for å se. 

– Man blir nesten sosialt metta etter en dag på jobb, sier Nicolai.

Svarene hans blir avbrutt av barn som roper etter han og vil opp i treet eller fortelle han noe. 

Nicolai liker å snakke med barna. For han er det viktig at barna føler seg trygge slik at de kan komme til han dersom det er noe mer alvorlig. Han syns det er koselig å snakke med dem, og at det er fint å kunne være litt myk.

Barna liker også å snakke med Nicolai. De er ivrige etter å fortelle han alt, og de nøler ikke med å spørre om noe. En gutt spør om å lukte på treverket til en pall, og Nicolai forklarer hvordan kvistene i pallen er hamret ut. 

Nicolai har bare jobbet i denne barnehagen, men han har hørt om diskriminering fra andre kollegaer i andre barnehager. Selv trives han veldig godt.

– Jeg er jo typen til å si ifra dersom noe ikke er greit. 

Variert hverdag

Alle fire menn trives i barnehagen og syns det er koselig å jobbe med barn. Flere av dem trekker fram den varierte hverdagen som et stort pluss.

Carl ønsket ikke å ha en kontorjobb, men heller ha en jobb som var mer fysisk. Han forteller om en hverdag fylt med tull og sprell.

– Man har mye frihet til å kunne ta med barna på ting og vise dem dine interesser, forteller han. 

Da han jobbet med de eldre barna i fjor var de på mange museer og aktiviteter. De var blant annet på teknisk museum og historisk museum. Barna fikk både se vikinger og dinosaurer og mye mer.

– De er jo som svamper som suger inn alt, sier Carl og smiler. 

I tillegg til aktiviteter utenfor barnehagen viser Carl til en en høytidskalender som henger inne på kontoret til Karoline. På den står blant annet samenes nasjonaldag, pride-feiring og den hinduistiske høytiden holi. 

– Jeg syns alltid det er noe spennende på horisonten.