Risikerer livet for fri presse
Gjennom bøter og fengsling blir kritiske, russiske stemmer stilnet.
– Jeg vil være smart med tanke på risiko. Jeg har en familie og en datter, så jeg vil ikke gjøre noe uforsvarlig. Jeg prøver ikke å være noen helt, men jeg ser viktigheten av å ivareta grensene til det normale liv.
Det sier den prisbelønte, russiske gravejournalisten Olesia Shmagun. Om kort tid starter hun i jobben som graveredaktør i den uavhengige, russiske avisa Novaja Gazeta Europe. Fredag 3. mai var hun til stede da årets pressefrihetsindeks ble presentert ved Nobels fredssenter i Oslo.
Russland har steget to plasser fra fjoråret, fra 164. til 162. plass på pressefrihetsindeksen.
Selv om Russland klatrer på rangeringen, betyr ikke det at situasjonen er blitt bedre for russiske journalister. Den totale poengsummen er nemlig enda lavere enn i fjor (se faktaboks).
– Det er vanskelig å være verst når man konkurrerer med Iran, Kina og Nord-Korea, men Putin prøver hardt, sier Shmagun.
Pressefrihetsindeksen og Russland
- Pressefrihetsindeksen gis ut årlig av RSF.
- 180 land rangeres etter poengsum (beste er 100, laveste er 0).
- Landene vurderes etter fem indikatorer: politiske-, rettslige-, økonomiske-, sosiale- og sikkerhetsmessige.
- Russland falt 14 plasser fra 2021 til 2023.
- Landet steg to plasser i 2024.
- Russlands totalscore sank fra 34.77 i 2023 til 29.86 i år.
- RSF-nettsiden ble i april sensurert av russiske myndigheter.
Kilde: rsf.org
Lever i eksil
Shmagun studerte journalistikk ved Statsuniversitetet i Moskva for ti år siden. Hun forteller at det har skjedd drastiske endringer siden den gang.
Spesielt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har det kommet en rekke lover som begrenser ytringsfriheten til alminnelige borgere og journalister.
– Myndighetene prøver å endre hva som er et normalt liv i Russland, og erstatte det med mord og krig mot et naboland. Jeg mener det er viktig å være den makten som husker på at dette ikke er normalt, sier den påtroppende graveredaktøren.
Lovene har blant annet ført til at avisen Novaja Gazeta, der Shmagun tidligere har jobbet som journalist, har måttet dele seg i to redaksjoner. Den ene, Novaja Gazeta, forblir i Russland og forholder seg til de strenge lovene. Samtidig har Novaja Gazeta Europa, som skriver på engelsk, gått i eksil.
Shmagun holder nå til i Latvia, hvor hun bor med ektemannen og deres datter. Foreldrene hennes bor fortsatt i Russland. Shmagun sier hun ikke liker tanken på at de skal bli utsatt for noe på grunn av hennes journalistikk.
– Risikoen for at noe skal skje med dem er nok høyere enn for mange andre, men de støtter meg og vet hva jeg jobber med. De vet hvor viktig del det er av livet mitt. Man kan ikke alltid se seg tilbake og tenke på risikoen, men det er noe jeg har i bakhodet hver eneste dag, sier hun.
– En farlig jobb
Mens Putin har vært landets president, har 13 journalister mistet livet. I tillegg har mange titalls journalister blitt anholdt, forfulgt og fengslet av russiske myndigheter og deres lojale støttespillere.
Seniorforsker Natalia Moen-Larsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener at pressefriheten i Russland er ikke-eksisterende. For journalister som ytrer seg kritisk i dagens Russland, kan konsekvensene være store.
– Det er en farlig jobb. Du kan få bot, bli anholdt og i verste fall bli drept. Det skjer ikke med alle, men det faktumet at det skjer, legger et press på de andre journalistene, sier Moen-Larsen.
"Ekstremister" og "utenlandske agenter"
Journalen har vært i kontakt med Den Russiske Føderasjons Ambassade i Kongeriket Norge. Ambassaden henviste til det russiske presseforbundet. Presseforbundet har ikke svart på Journalens spørsmål.