Asylsøkere grillet politikere

Arrangementet ble annonsert som “en annerledes utspørring av politikere”. Og det er nok sjelden TV-publikum har sett et slikt debattprogram.

Scenen er klar for en annerledes debatt på Litteraturhuset. Foto: Marie Alming

Skuffet over Høyre

Kari Helene Partapouli, leder for Antirasistisk senter, forteller at debatten er et resultat av et toårig arbeid.

– Vi har gjort mye forskjellig som ligner på dette, men det er første gang vi har fått med politikere som faktisk har reell innflytelse på området.

Politikerne er blant annet Heikki Holmås fra SV, og statssekretær for justis- og politidepartementet, Pål Lønseth.

– Vi har ønsket å få med politikere fra alle partier, men Høyre har ikke svart. Og det er vi litt skuffet over. AP var tunge å be, men de svarte til slutt, sier Partapouli.

En stemmeløs gruppe

For Partapouli har det viktigste med utspørringen vært å gi asylsøkerne muligheten til å høres.

– Fram til nå har det vært en veldig byråkratisk måte å snakke om asylpolitikk på. Vi snakker om asylsøkerne, men ikke med dem. Vi vil minne politikerne om at asylsøkere også har krav på å bli behandlet som mennesker.

Og det blir tydelig ettersom debatten skrider fram, at asylsøkerne absolutt har et behov for å bli hørt, og ikke avspist med vage unnskyldninger og løfter om en bedre framtid.

– Asylsøkere er ikke kriminelle

En av de som sitter spent og venter på at utspørringen skal komme i gang, og som har forberedt spørsmål, er leder for den irakisk-kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen i Norge (IKAF), Kamil Faraj.

Han vil gjerne stille spørsmål om den dobbeltmoralen han mener å se i Norges asylpolitikk:

– Norge vil returnere asylsøkere til Irak, men vil ikke sende sine egne soldater dit. Det er en umenneskelig asylpolitikk som bedrives, rett og slett.

Han er også opptatt av stemplingen av asylsøkere som kriminelle.

– Dette er en generalisering som gjøres på bakgrunn av noen få, bare for å skape interessante titler i avisa, sier Faraj lettere oppgitt.

Partapuoli er opptatt av det samme:

– Jeg er skuffet over at polikere lyver. Det har blitt tilbakebevist gang på gang at asylsøkere er kriminelle. Men det er fortsatt et argument i debatten.

En magisk gongong

Rune Berglund Steen, fra Norsk Folkehjelp, er ordstyrer for kvelden, og har fått den tvilsomme æren å holde orden på alle som vil komme til orde. Han har med seg gongong.

– Den er ikke magisk, men skal forhåpentligvis gi fortgang i samtalene. Når en politiker har snakket i mer enn 45 sekunder, begynner jeg å lage litt bråk, forklarer Berglund Steen.

Etterhvert er det publikum han må bruke gongongen på.

Det er tre utspørrere og én politiker på scenen av gangen. Planen er å bruke 15 minutter per politiker. Det blir fort klart at dette tidsskjemaet ikke holder. Ut fra reaksjonene i salen og fra panelet på scenen, er det tydelig at Kari Helene Partapuoli hadde rett: Asylsøkere er en gruppe som ikke har blitt hørt tilstrekkelig. Men nå er det endelig deres tur.

Paneldeltakerne tyr til flere virkemidler for å styrke spørsmålene de stiller politikerne. Foto: Marie Alming

Mental tortur

Det er særlig to begreper som gjentas gjennom hele kvelden. Det er “de papirløse”, og det er “ventemottak”. Og svarene fra polikerne er ofte like: Intensjonen bak ventemottak har ikke vært at asylsøkere skal sitte der i lenger tid. Og de papirløse er et problem som det ikke finnes noe enkel løsning på. Hele asylpolitikken er et problem det ikke finnes noen enkel løsning på.

Flere av paneldeltakerne forteller om umenneskelige forhold på ventemottakene. Og flere av politikerne blir invitert til å komme og se på disse foholdene selv.

– 11. januar har jeg planlagt å besøke et ventemottak, fordi vi ønsker en evaluering av disse, sier Heikki Holmås (SV) når han blir invitert.

Ola Borten Moe (Sp) svarer også kontant “ja” på spørsmålet om han vil komme på besøk og høre på historiene fra de som opplever ventemottakene fra innsiden.

– Mental torture is the worst torture, sier en i panelet, because at the end of the day, the person is useless in the society.

Til tilrop fra salen.

Hvor mye er et barn verdt?

Den som gjør seg mest upopulær, er statssekretær Pål Lønseth. Når arrangementet er ferdig, er det hissige samtaler om svarene han ga.

– Det er riktig at det i Soria Moria II-avtalen er bestemt at vi skal ha en strengere asylpolitikk, svarer han på spørsmål om hvorfor ordet “human” er fjernet fra avtalen.

– Men vi er fortsatt opptatt av at asylpolitikken skal være human.

Les også: Geir Bekkevolds (KrF) kritikk av Soria Moria II-avtalen

Det som gir mest sinne fra salen, er nok allikevel hans svar på hva som gjøres med mindreårige enslige asylsøkere. Han avskjærer det til å bli et spørsmål om penger, ikke individer.

– Omtrent 70 prosent av de mindreårige asylsøkerne kommer fra Afghanistan. Norge gir sivil bistand til Afghanistan på 750 millioner kroner, mens vi bruker én milliard kroner bare på denne gruppen asylsøkere. Disse pengene kunne vært benyttet bedre i Afghanistan, der de kunne hjulpet til å gjøre landet mer levelig slik at færre trengte å søke asyl i Norge.

– Hvor mye er et barn verdt, da? kommer det fra salen.

Pål Lønseth holdt fatningen, selv om han gjorde seg upopulær ved å dra inn kostnader når det var snakk om mindreårige asylsøkere. Foto: Marie Alming

Somaliere til Svalbard

Kalil Faraj får endelig mulighet til å stille noen av sine spørsmål. Han er en av de heldige, for det er mange i salen som vil komme til orde, men det er tid til få. Noen tar saken i egne hender, reiser seg opp, og begynner å prate. Ordstyreren gjør seg upopulær blant flere som føler seg ignorert, fordi det rett og slett ikke er tid til alle som vil si noe. Vi er allerede langt over tiden.

– Norske myndigheter har skrevet under på en avtale om å returnere asylsøkere til Irak, samtidig som ingen norske ambassadører tør være i landet. Det er dobbelmoralsk. Hvordan våger Norge å ta slike beslutninger? spør Faraj.

– Det er riktig at det er inngått en returavtale med Irak, svarer Lønseth, og fortsetter:

– De fleste som søker asyl fra Irak er kurdere, og vår vurdering er at det er trygt nok i Kurdistan til å dra tilbake.

Faraj er kanskje ikke så fornøyd med svaret. Men han fikk i det minste stilt spørsmålet sitt. En vittig paneldeltaker fra Somalia avslutter spørrerunden med Lønseth på en humoristisk måte.

– Kan dere ikke iallefall gi oss Svalbard?

Med den sittende regjeringen, opplyser Lønseth, blir nok ikke det aktuelt.

Les også: Regjeringens respons på spørsmål om returavtale med Irak

Ut i natten

Geir Bekkevold fra KrF får entre scenen helt til sist. Da har halve salen allerede forlatt Litteraturhuset. Noen i ren frustrasjon over å ikke komme til orde, som en fra første benk som roper “fuck you!” til ordstyreren før han løper ut døra. Andre rett og slett fordi det hele trekker ut.

Rune Berglund Steen kunne kanskje vært flinkere til å holde asylsøkerne i sjakk. Han sier ofte nei til å ta spørsmål fra salen, men gir allikevel etter for presset. Til slutt beklager han at kvelden har tatt så mye tid, men han tror det er et tegn på at debatten har vært viktig.

– Jeg sender dere nå hjem i natten. Husk at det er en del kriminelle asylsøkere der ute, så være forsiktig.

Vi føler oss helt trygge når vi går derfra. Nå har i det minste asylsøkerne fått en viktig, om enn liten, ventil til å lufte sin frustrasjon.

Ta det med ro. Ingen asylsøkere ble grillet under debatten på Litteraturhuset, til tross for at arrangementet het “Asylgrill”. Foto: Marie Alming