Psykisk helse frem i lyset

Over tusen studenter ble i fjor avvist av psykologtjenesten på Universitetet i Oslo. Det tilsvarende tilbudet ved HiO har ingen ventetid.
Onsdag, 7 oktober, 2009 - 15:14


Nestleder i Studentparlamentet, Catrine Lie, mener det er viktig å rette søkelyset mot psykisk helse. Per i dag finnes det flere helsetilbud tilrettelagt av Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) for å hjelpe studenter med psykiske vansker. Catrine er redd terskelen for å be om hjelp likevel er for høy.

Tabubelagt tema

– Det er viktig at studentene skjønner at ”psykiske problemer” kan bety alt fra eksamensnerver til alvorlig angst, sier hun.

I år ønsker Studentparlamentet å øke bevisstheten blant folk, og å gjøre tematikken mindre tabubelagt. Blant annet planlegger de etter jul å vie en hel uke til psykisk helse.

– Mange problemer kan unngås hvis man bare klarer å oppsøke hjelp før det går for langt, sier Catrine.

Gode erfaringer

Journalen har vært i kontakt med en av de studentene som brukte lang tid på å innse at hun trengte hjelp.

– Jeg visste hele tiden at det fantes en psykologtjeneste på skolen, men jeg utsatte stadig å ta kontakt. Det er lett å tro at ditt problem ikke er stort nok. Helt til det plutselig en dag sa stopp.

Da denne studenten til slutt ringte psykologtjenesten fikk hun timeavtale på dagen. Kort tid etter fikk hun en oppfølgingstime. I en periode gikk hun til samtaleterapi hos en fast kontaktperson.

– Jeg har bare hatt gode erfaringer med OAS’ tilbud. Behovet for terapi ble raskt mindre. Det er mye takket være psykologtjenesten at jeg kom meg så raskt, sier hun.

Heller fastlegen

Førsteårsstudentene Lisa-Mari Moen Jünge og Line Orfjell fra journalistutdanningen sier at hvis de slet med personlige problemer ville det for dem ha vært mer naturlig å henvende seg andre steder.

– Jeg ville nok helst ha valgt å oppsøke fastlegen min. Jeg tror faktisk ikke det hadde falt meg inn å gå til noen på skolen, sier Lisa-Mari, og får samtykke fra medstudent Line:

– Personlig har jeg såpass dårlig erfaring med helsesøstre fra ungdomsskolen og videregående, så jeg har egentlig vent meg til at skolehelsetjenester er ganske middelmådige. De er så sjeldent tilgjengelige, mener hun.

Nok kapasitet

Anne Karine Lie, psykolog og leder for OAS’ psykolog- og rådgivertjeneste, forteller at et av hovedmålene for tjenesten er å være et lavterskeltilbud, lett tilgjengelig for de som trenger det. Til sammen mottar de tre psykologene og de to sosionomene mellom 500-600 studenter årlig. Gjennomsnittlig går studentene gjennom en korttidsbehandling på 5-6 samtaletimer.

– Per i dag har vi kapasitet til å dekke det behovet som finnes. I løpet av de tre årene jeg har vært ansatt her har vi hatt en jevn tilstrøm av studenter med lite endring i antall henvendelser, sier psykologen.

Strukturert studieløp

Som forklaring på den store forskjellen mellom pågangen ved universitetet og på høgskolen viser Lie til det mer strukturerte studieløpet ved en høgskoleutdanning.

– På universitetet studerer man ofte over lengre tid og har en friere skolehverdag. På en måte kan man si at en høgskoleutdanning minner mer om det opplegget mange har vært vant til fra videregående skole. Løpet er kortere og rammene klarere. Dette tror jeg kan ha positive utfall, sier hun.

Så du tror ikke det er mange HiO-studenter der ute som kvier seg for å ta kontakt?

– Det er veldig farlig å komme med antakelser. Jeg velger å tro at studentene har en relativt god psykisk helse, avrunder hun.