Flere unge tror på et liv etter døden

- Det ville være naturlig at jo eldre man blir, jo mer tror man på et liv etter døden, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved stiftelsen Kirkeforskning.

- Slik var det også tidligere, men nå er forholdet mellom unge og eldre snudd på hodet.

Tall fra ”Religionsundersøkelsen 1991-2008” viser at blant unge mellom 18-34 år tror 46% på et liv etter døden. I aldersgruppen 55-79 år, er det 39% som gjør det samme. Dette er en speilvending av tidligere resultater.

Eirik Hauge er barne- og familiearbeider i Storsalen Menighet i Oslo. Han mener at troen på et liv etter døden gir trygghet, og håper at “Guds rike” er et herlig sted.

Se intervjuet med Eirik Hauge her.

“Sekstiåtterne”

Botvar peker først og fremst på en ny gruppe ”åndelige, men ikke-religiøse” som er med på å holde antallet som tror på et liv etter døden noenlunde stabilt.

Likevel synker andelen som tror på et liv etter døden med 8 prosent.

- Dette er en tydelig tendens blant eldre mennesker, sier Botvar.

Ifølge ham er det den såkalte “sekstiåttergenerasjonen” som etterhvert preger gruppen eldre som tidligere trodde på et liv etter døden. “Sekstiåtterne” holder fremdeles fast på sin trosskepsis, og foreløpig har ikke alderdommen gjort dem stort mer undrende over et eventuelt liv på den andre siden.

Åndelige, men ikke-religiøse

Gruppen ”åndelige, ikke-religiøse” består i hovedsak av to typer mennesker, forklarer Botvar. Den ene gruppen kaller han ideologisk nyåndelige. De er godt voksne, ikke så søkende, men har ”endelig” funnet sin religiøse tilhørighet i alternativbevegelsen. Den andre gruppen er unge, gjerne studenter, og på leting etter åndelig tilhørighet. Det er blant den siste gruppen at andelen som tror på et liv etter døden øker.

Hør intervju med Grete Løvfall Andresen ved Alternativsenteret her.

Botvar tror at den nyreligiøse bevegelsen blant unge er resultat av en individualiseringsprosess.

- Det er en pågående bølge, der man ikke ønsker å følge strømmen, men ta et personlig standpunkt. I dag er det langt flere enn før som definerer seg som ateister, noe som også er et resultat av denne individualiseringsprosessen, sier han.

Botvar tror at prosessen delvis kan ha blitt trigget av den offentlige disputten rundt religiøse symboler som hijab og kors.

Hos Norsk Spiritualist Forening, kan leder Andrè Kirsebom fortelle at de fleste som oppsøker dem er i alderen 30 til 40 år, nemlig barna av sekstiåttergenerasjonen.