- Vi skal være klare og tydelige når alt stormer

Politiets kommunikasjon med medier og publikum under og etter terrorangrepene 22. juli har blitt sterkt kritisert. Onsdag 2. oktober fortalte de hvordan de jobbet med kommunkasjon selve terrordagen.

- Vi skal være et fyrtårn - klare og tydelige når alt annet stormer, sier leder for medieenheten i Politidirektoratet Wemunn Aabø.

Få  på jobb

Pressesjef i Oslo Politidistrikt Unni Grøndahl, fortalte at hun var alene på jobb da bomben gikk av i Regjeringskvartalet.

- Etter ti minutter begynte ulike mediehus og ringe, fortalte hun.

Heldigvis kom en person internt fra politidistiktet 45 minutter senere, mens ytterligere to personer fra Politidirektoratet kom rundt en time etter bomen hadde gått av.

Bomben gikk av kl. 15:26 fredag ettermiddag. Likevel kom ikke pressemeldingen om hendelsen før kl. 16:05.

- I ettertid er jeg overrasket over at den ikke kom før, sier Grøndahl.

Politiet er nå i en evalueringsfase hvor de diskuterer hva som var bra, og hva som kunne blitt gjort annerledes under terrorangrepene 22. juli.

Førstebudskap viktigst

Rett etter eksplosjonen var det et enormt medietrykk. Politiets oppgave i slike akuttfaser er først og fremst og få ut et førstebudskap som bidrar til å redde liv og helse. Førstebudskapet var at folk måtte trekke ut av sentrum i fare for at flere bomber kunne gå av. Politiet ba også folk begrense mobilbruken, med tanke på personer som muliggens lå fastklemte i regjeringsbyggene og som trengte mobilnettet til å kommunisere.

- Jeg har stort sett sittet i telefonen siden den 22. juli, sier pressesjefen i Oslo Politidistrikt. Foto: Silje R. Kampesæter

Vanskelig kommunikasjonsarbeid

Da politiet begynte å få oversikt og kontroll i Oslo, fikk de melding om skyting på Utøya. Dette bekreftet politiet raskt i en pressemelding, og informerte om at innsatspersonell var på vei.

Førstebudskapet fra politiet var:

“Vi har fått ulike opplysninger. Noen sier at det er skutt ti skudd to ganger og andre sier det er skutt mye mer. Folk gjemmer seg i busker, kratt og hus, mens noen har svømt i land. Vi har ikke fått melding om skadde eller drepte, men tilstanden der ute er ikke bra. Politiet får hjelp av spesialstyrker fra Oslo, samt patruljer fra Kongsberg, Drammen og Sandvika.”

Situasjonen på Utøya var spesiell, og det var umulig å gi generelle råd til ungdommen om hva de skulle gjøre.

- Hadde vi gitt ut råd til ungdommen via mediene eller twitter kunne vi risikert at gjerningsmannen kunne få med seg budskapet, forteller Wemunn Aabø. Han legger til at da kunne gjerningsmannen oppsøkt de plassene hvor vi ba ungdommen flykte.

Det ble derfor gitt individuelle råd til ungdommen via telefon.

Farlige spekulasjoner

- Vi har aldri sjangs til å følge medienes tempo, for de har den muligheten at de kan redigere eller fjerne saker senere. Alt vi informerer om må være korrekt, sier Aabø.

Det kan være årsaken til at det tidlig den 22. juli begynte å spekuleres i hvem som sto bak terrorangrepet i Regjeringskvartalet.

I Dagsrevyen spekulerte rådgiveren ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Helge Lurås i hvem som kunne stå bak bombene.

- Det behøver ikke være en organisert gruppering med en internasjonal agenda. Det kan også være en lokal gruppering fra innvandrermiljøer med en antipati mot det norske samfunnet, sa han til NRK 22. juli.

Det reagerte Aabø på.

- Det er livsfarlig med slike spekulasjoner, sier han.

Aabø fortalte derfor at politiet tidlig gikk ut med at gjerningsmannen var av etnisk norsk opprinnelse før de offentliggjorde navnet.

Noen tall fra uken etter 22. juli

Antall pressekonferanser: 12

Antall pressehenvendelser:

• Politidirektoratet: ca. 1000

• Oslo Politidistrikt: ca. 4000 - 5000

Antall nyhetssaker om terroranslaget der politiet omtales: 15 000

Antall deltakere på pressekonferanser: 150 (derav 100 norske og 50 utenlandske journalister)