Pynter på fasaden

Det mener blant andre den britiske omdømmeeksperten Simon Anholt, som har skrevet bok om hvordan land bygger seg selv som en merkevare.

-Nasjoners sjebne avhenger ikke lenger av deres diplomatiske forhold med styrer andre land, det avhenger mer enn før av deres forhold til den internasjonale offentligheten, skriver han på sin hjemmeside.

Større konkurranse

Najonal imagebygging har tradisjonelt vært viktig for at land skal tiltrekke seg turister, posisjonere seg internasjonalt og øke import og eksport av varer. Det skriver professor i markedsføring og forretningsliv Nicolas Papadopoulos i rapporten “Place branding: Evolution, meaning and implication”.

Trenden mot globalisering har fått markedsføringen av nasjoner til å skyte fart, skriver han. Nå må landene konkurrere hardere om å øke eksporten og tiltrekke seg alt fra investeringer og turister til utenlandske studenter og ufaglært arbeidskraft.

Løft av mediedekning

Professor ved institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Geir Gripsrud, forteller at det skrives mye om «nation branding» for tiden.

- Utviklingsland som har påtatt seg store arrangement som OL, kan oppnå at mediedekningen fører til at folk i utlandet får et mer positivt syn på landet, sier han.

Han tror forklaringen kan være at fordommer folk har mot utviklingsland, svekkes med mer mediedekning. Det er vanskeligere for rike land å oppnå det samme, mener han.

Overalt i verden

I flere land finner vi eksempler på hvordan det forsøkes å sminke opp en fasade:

• I Brasil jobber myndighetene på spreng for å rydde vekk fattigdommen før de store arrangementene fotball-VM og OL. Samtidig arrangerer de turer inn i slummen for godt betalende turister.
   
• Myndighetene i Tyrkia tillot ikke feiringer av Newroz i i år. En kurdisk politiker mener at regjeringspartiet Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) frykter at kurdere skal bli inspirert av opprørene i den arabiske verden. Forbudet mot den kurdiske nyttårsfeiringen anser han som et tiltak for å dekke over det «kurdiske problemet».
   
• I Sør-Afrika hjelper gode politiske kontakter når myndighetene starter sine sminkekampanjer. I den ulovlige bosetningen Coronation Park i utkanten av Johannesburg bor rundt 250 mennesker, de fleste av dem hvite. I 2009, et år før fotball-VM i Sør-Afrika, ville lokale styresmakter kaste ut beboerne.
   
• I Mexico prøver myndighetene å samle fattige folk som bor spredt på landsbygda inn i fargerike, tilsynelatende moderne rurale byer. På den måten skal de få tilgang på basistjenester som vann, strøm, helse- og skoletilbud. Problemet er at disse menneskene, som hovedsakelig er urfolk, ikke finner seg til rette i husene som er konstruert til folk med et helt annet levesett. De nyinnflyttede kan ikke holde husdyr, dyrke jorda eller snakke sitt eget språk på skolene - og flytter tilbake til landsbygda. Husene i de fargerike, rurale byene står tomme igjen.
   
• I Rwanda har regjeringen fått sterk kritikk fra internasjonale organisasjoner, blant annet for sin autoritære styremåte, men regjeringen avfeier dette som usann og tåpelig kritikk. Under årets folkemordkonferanse inviterte regjeringen kun forskere som var positive til utviklingen fra 1994 og frem til i dag.