Japansk stjerneregissør på Ringen kino

– Gala, sier mannen og smaker på ordet.

– I don’t know about that… What made this screening different from any other screenings at the cinema?

Klokken er åtte minutter over midnatt og jeg står og venter på trikken. Jeg er på vei hjem fra det Film fra Sør har valgt å kalle gallavisning av filmen Still walking, av den japanske filmskaperen Hirokazu Kore-eda, da jeg overhører samtalen mellom de to publikummerene.

– Well, I guess that’s what gala looks like in Norway, forklarer nordmannen til sin engelskspråklige venn, og det er kanskje noe i det han sier. Det er ikke mye som skal til for at vi nordmenn føler noe er eksklusivt. To fakler, en rød løper og gratis vin funker hver eneste gang.

Tilbake til kinosalen, klokken er 2100. Lyden av tomme plastglass som faller i gulvet har erstattet knitrende godteriposer, og det bebrillede publikummet har funnet først sin rad og så sitt sete i den sorte salen. De venter i spenning på at mørket skal omfavne dem og gjøre dem usynlige. Det er torsdag kveld og alt for kaldt ute. Kombinasjonen stort skjerf, angoragenser og grovt setestoff får håret til å sveve tørt opp i luften på jakt etter elektroner.

Hører hjemme på østkanten

Film fra Sør ble etablert i 1991 på Blindern av en gjeng filmstudenter. Fra 1996 til 2003 holdt festivalen til på kulturslottet Soria Moria på Torshov, men har siden da ikke hatt noen base på østkanten. Kunstnerisk leder, Lasse Skagen, påpeker at det har vært viktig for Film fra Sør å etablere et samarbeid med Ringen kino, nettopp fordi de hadde et ønske om å komme tilbake.

– Soria Moria var i sin tid et viktig sted for oss. Mange av våre publikummere bor på Torshov, Sagene og Grünerløkka, så at vår tilbakekomst har vært en suksess er vi ikke overrasket over, sier Skagen og peker på nesten fullsatte saler på alle gallavisningene på Ringen kino under årets festival. – Vi hører hjemme på østkanten, sier han.

Priser filmen

Før filmen begynner dukker filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg, opp på scenen.

– Jeg er her for å dele ut Oslo Kinos lanseringspris 2009. Prisen går til en film som er en lavmælt og sommervarm skildring av komplekse familierelasjoner. Filmen er vakker, lun og særegen, og fortelles med et glimt i øyet, sier hun og får selv et lurt glimt i øyet.

– Nå vet vel samtlige her hvilken film jeg snakker om, sier hun spørrende og roper Kore-eda opp på scenen. Målet med prisen er å gi filmen et ekstra løft mot publikum. Oslo Kinos lanseringspris, som er markedsføring og lansering til en verdi av 50 000 kroner, gis til en film som allerede er importert av en norsk distributør og går dermed også til Arthaus som distribuerer Still Walking i Norge.

– Too domestic, sa salgsagenten min da han så denne filmen for første gang, sier Kore-eda.

– Han sa at denne filmen ikke ville bli forstått i utlandet, og at den kun ville fungere i Japan. Vel, han tok feil, det er flere som har sett den i Frankrike enn i Japan, sier Kore-eda med et stort smil om munnen. Filmskaperen går av scenen og stillheten senker seg over salen. Fade to black.

Filmen, som handler om hvordan den resterende familien til den avdøde gutten Junpei lever videre etter hans død, trenger seg inn i hjerterota mi, og før jeg vet ordet av det slås lyset på igjen og filmen er slutt.

Still Walking ble tildelt Oslo Kinos lanseringspris av filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg. Foto: Kjersti Solbakken

Digitale visninger

At Film fra Sør velger Ringen Kino handler ikke bare om beliggenhet. Kinoen er Nordens første heldigitale kino, det vil si at filmene kun vises digitalt på DCP-format (Digital Cinema Package). Og dette byr på utfordringer for festivalen, en utfordring de tar med stor entusiasme.

– Det er bestemt at kinoen skal digitaliseres. Vi ønsker å være tidlig ute og begynne omstyringen, sier Skagen.

Film fra Sør har i samarbeid med Oslo Kino og Film & Kino sørget for digitalisering av filmene som blir vist på Ringen Kino i forbindelse med festivalen.

– Bakgrunnen for at vi ville prøve ut digitale visninger var fordi vi ønsket å finne ut hva dette handlet om, og hva digitaliseringen vil si for festivaler og den smale filmen, sier daglig leder for Film fra Sør, Julie Ova. Hun understreker også at hun ser det som et mål for den digitale kinoen å tilby variasjon og bredde, og ser for seg at digitalformatet vil ta over som dominerende visningsformat – både for smal og bred film.

Julie Ova, daglig leder og programsjef for Film fra Sør, ønsker velkommen. Foto: Kjersti Solbakken

Foretrekker filmrullen

Hirokazu Kore-eda ser spørrende på meg mens tolken oversetter spørsmålet mitt.

– Det var jeg ikke klar over, sier tolken på regissørens vegne, etter å ha forklart regissøren at filmen hans skal vises i en digital kino. Kore-eda tror den digitale kinoen er fremtiden, men foretrekker den gode gamle filmrullen.

– Jeg er skeptisk til den digitale filmen, erfaringen min er at det går ut over kvaliteten og blir dårligere enn filmrullen, ovesetter tolken.

En ny digital hverdag

Lene Løken, administrerende direktør i Film & Kino, sier på organisasjonens nettsider følgende om digitalisering av kinoen:

– Den digitale hverdagen vil ikke bare bety en ny måte å distribuere og vise film på, den vil også kreve en ny måte å tenke distribusjon og visning på. Satt på spissen; hvis vi ikke er i stand til å se og utnytte de muligheter til fleksibilitet og utvikling som det nye digitale utstyret gir oss, så kunne vi like godt ha fortsatt de analoge visningene.

Fordelen med digital kino er at alle landets kinoer kan ha premiere samtidig. Kinoen blir da også et arkiv med klassiske perler, noe som kan bety at kinosjefen plutselig havner i en kuratorrolle.

Skildrer de etterlatte

Stoler og mikrofoner rigges opp på scenen og det er tid for spørsmålsrunde med filmskaperen selv. Alt skjer med tolk, og kommunikasjonen er tidvis like problematisk som den vi nettopp vitnet på filmlerretet. Kore-eda har mye på hjertet og filmen vokser jo mer han snakker.

– Jeg driver ikke med underholdning. Filmene mine skal få deg til å tenke dypere, og forhåpentligvis ser du samfunnet på en litt annen måte når du går ut av kinosalen etter å ha sett filmene mine, sier filmskaperen.

– Jeg blir ofte spurt om hvorfor jeg skildrer personer som blir etterlatt, og svaret på det vet jeg ikke selv, men jeg tenker at de døde på mange måter fungerer som guder. Gjennom å forestille seg de dødes blikk på oss gjenlevende, kan vi se livene våre på en annen måte, forteller han.

Etter filmen var det tid for spørsmål fra salen, og alt foregikk med tolk. Foto: Kjersti Solbakken

Klokken er åtte minutter over midnatt og jeg står og venter på trikken på vei hjem da jeg tenker at det ikke betyr så alt for mye om det var galla eller ikke. Det var i hvert fall en opplevelse som gjorde kinoen til noe mer enn bare en filmvisning. Det blir spennende å se hva Film fra Sør finner på til neste år.