Kan vinne arkitekturpris

Bjørnholt videregående skole i Søndre Nordstrand er plassert på et høyt steinbrudd og kan utenfra minne om et grått, svært og øde industribygg. Store gule bokstaver i plast markerer inngangsdørene. Når man kommer inn i bygningen, møtes man av en smilende resepsjonist i en neongul container, før et digert rom åpenbarer seg.

Det er biblioteket, som strekker seg fire etasjer opp til glasstaket. Grå betong brytes opp av sofaer, stoler og bokhyller i sterke farger. Fra taket henger stållamper i mønster, tett i tett, og glassveggene på langsidene lar en betrakte menneskene som sitter og jobber i klasserom og grupperom.

På en knalloransje sofa langs veggen sitter en gruppe førsteklassinger fra studiespesialiserende og jobber med prosjektarbeid. Diskusjonen om hvor mye en tur til Trondheim vil koste, stanser idet de hører ordet arkitekturpris.

– Hæ?

– Arkitekturpris?

– Får vi penger?

– Får vi fri fra skolen?

Ingen av dem har vært klar over at skolen deres kan vinne en pris, men de synes ikke det er rart at den er blitt nominert.

– Dette er jo en flott skole. Det er fenomentastisk at vi kan vinne, det er helt fabelaktig, utbryter 16 år gamle Zain Butt. Milkesa (16) er enig.

– Det er luksus her. Skolen er som Oslo City, bare i en større versjon, sier hun.

Skoler og barnehage

For åttende år på rad skal Oslo bys arkitekturpris deles ut til et bygg som gjennom god arkitektur styrker byutviklingen i hovedstaden. Tidligere har prisen gått til blant annet Oslo Spektrum og Grünerløkka studenthus, og i år er temaet skoler og barnehager. Bjørnholt videregående skole er nominert sammen med Kastellet skole i Nordstrand og Sognsveien barnehage i Nordre Aker. Prisen deles ut av ordfører Fabian Stang torsdag 22. oktober.

Det er Jørn Narud i Narud-Stokke-Wiig sivilarkitekter som står bak bygget, og han er glad for at skolen får anerkjennelse.

– Det er kjempehyggelig å være nominert, og det er flott hvis grunnen er at mange er fornøyd med skolen. Det viktigste er at de som bruker den, liker den, sier han.

Tilpasset undervisningen

De nominerte byggene er valgt ut fordi de blant annet har gode estetiske og funksjonelle løsninger og en fremtidsrettet og pedagogisk innovativ utforming, og at de er nyskapende. Bror Roger Mathisen er omdømmeansvarlig ved Bjørnholt skole. Han sier at arkitekturen med noen store auditorier og mange grupperom, er tilrettelagt for undervisningsmetoden som brukes på skolen.

Ofte jobber elevene slik at de møter opp i auditoriet og får en oppgave som forklares av læreren, og så setter de seg sammen i små grupper på forskjellige rom og løser den. Mathisen sier at elevene på den måten forberedes på arbeidslivet, der man ofte må jobbe i mindre grupper. Arkitekt Narud har fått gode tilbakemeldinger fra fornøyde elever.

– Jeg har besøkt skolen flere ganger, og da sier de at ”skolen vår er den tøffeste”. Det morsomste er jo at dette er en skole for ungdom, og at de trives. Den fungerer slik vi hadde tenkt, sier han.

Ingen kan gjemme seg

”Det enorme skolebygget, som reiser seg ved siden av Bjørnholt ungdomsskole på Søndre Nordstrand, er det mest kostbare skolebygget i Oslos historie. Mer enn en milliard kroner er investert i det som skal bli et flaggskip for Oslo-skolen”, skrev Aftenposten om Bjørnholt videregående skole under byggeprosessen vinteren 2007. Skolen, som i dag huser rundt 900 elever, sto klar til bruk høsten 2007.

Narud forteller at planen var å lage et slags lokalt kulturhus som kan brukes av flere enn elevene. De ønsket at skolen, med idrettshall, bibliotek og auditorier, skulle samle mennesker og fylles opp også etter skoletid.

–Vi ville at skolen skulle være moderne og morsom for de som bruker den. Derfor har vi tenkt farger på veggene i auditoriene og på møbler. Skolen ligger nordvendt, og det er en svær glassvegg som åpner for mye lys helt inn i de dype arealene. Skolen har mange store og åpne rom, og det gjør det mulig med visuell kontakt mellom rom som ligger langt fra hverandre. Elever og lærere får god utsikt. Det er ikke lett å gjemme seg bort her, sier han.

Stort: - Det er luksus her. Skolen er som Oslo City, bare i en større versjon, sier Milkesa (t.v.). Hun jobber på et skoleprosjekt sammen med Allha Saad. Foto: Hanne Jalborg

Empatisk blomst

– Første gang jeg kom hit, tenkte jeg bare ”wow”. Det er så svært her, jeg klarte ikke å finne fram. Vi har alt her. Det eneste vi mangler, er et basseng, sier Allha Saad (17). Mikesa synes at skolen ser litt ut som et fengsel utenfra, men at når man først kommer inn, er det ganske fint. Men ikke alle de arkitektoniske løsningene faller i smak hos elevene. Daniel B. Malabanan (16) synes glassboksen som stikker ut fra fjerde etasje og ruver over biblioteket er veldig fin, men at skolen ellers er litt trist.

– Det er ikke veldig koselig her. Det er altfor åpent og kjedelig, mener han.

– Når du har gym, kan alle se deg, sier Jawahir Ali (16) og sikter til glassveggen mellom kantina og den store gymsalen.

Én ting er de alle enige om at er totalt unødvendig: Den store “empatiske blomsten” som skal skifte farge etter hva slags humør elevene og lærerne er i, den skolen har ”brukt flere millioner på”.

– Den er så stygg! For et påfunn! sier Ole Martin Nordby.

– De kunne i stedet brukt pengene på Mac-er til alle elevene.