Løp, Grandisen brenner!

Brannklokkene ringer overdøvende, og signaliserer til beboerne i Bjerregaardsgate 21 at de må komme seg fortest mulig ut av bygningen. Det er imidlertid ingen som haster ned branntrappa. I 5. etasje sitter en gruppe ungdommer rolig rundt kjøkkenbordet, på tross av at alarmen jalmer i veggene. Sakte, men sikkert trekker folk likevel ut på plassen midt i bygården, for å ta i mot de tre brannbilene som kjører inn i oppkjørselene med blinkende blålys.

Det var onsdag kveld sist uke at brannalarmen ble utløst nok en gang i St. Hanshaugen studentby. Det er femte gangen brannalarmen utløses siden skolestart i høst, og i likhet med de tidligere utrykningene var det ingen brann som satte i gang alarmen.

Fungerende brigadeleder Roy Larsen, som var en av brannkonstablene på stedet, informerer at alarmen ble utløst uten noen påviselig grunn. Årsaken kan ha vært alt fra matos til damp fra dusjen. Det er 13. gang hittil i år at brannvesenet rykker ut til studentbyen, og Larsen konstaterer at situasjonen er uheldig.

Slipper ned skuldrene

Hele fire av de fem falske brannalarmene, såkalte blindalarmer, i høst har kommet fra Bjerregaardsgate 21. Journalen tar turen til felleskjøkkenet i fjerde etasje av bygget, og finner to av beboerne henslengt ved kjøkkenbordet. Når de får høre hva det gjelder, springer den ene avgårde og kommer tilbake med ytterligere to beboere. De er alle engasjert i saken om brannalarmene.

– Første gang alarmen gikk etter at jeg flyttet inn, ble jeg helt satt ut. Nå bryr jeg meg ikke lenger, men jeg går ut likevel, forteller Natalie Søyseth.

Celd Ceyhan har bodd i Bjerregaardsgate i en og en halv måned. På den tiden har han opplevd to alarmer. Første gangen gikk han ut med en gang, andre gangen var han litt usikker på hva han skulle gjøre

– Først ble jeg inne. Statistikken for at det er en ekte brann er så lav. Men når jeg så alle andre gikk så ble jeg med dem, sier Celd.

Natalie mener mange går ut fordi det er sosialt, ikke fordi de synes det er nødvendig. Hun nevner også den høye lyden som en grunn til at mange går ut. Roy Larsen fra brannvesenet mener beboerne i St. Hanshaugen studentby generelt er flinke til å komme ut av bygningen, men påpeker at det er menneskelig å slippe ned skuldrene når det gang på gang er falsk alarm.

Natalie Søyseth og Nithin Lakshmana utløste ikke alarmen under dagens middagsforberedelser. Foto: Marte Skaara

Etterlyser rutiner

Brigadeleder Bjørn Lind var ikke med på onsdagens utrykning til St. Hanshaugen, men han har vært der to ganger tidligere i høst, og han er godt kjent problemet.

– Det fører til slutt til at beboerne ikke går ut, og det er alvorlig, mener Lind.

Han etterlyser mer forebyggende arbeid for å hindre at alarmen går unødig. Han nevner god ventilasjon, riktig type og riktig innstilte røykdetektorer og opplyste beboere som eksempler på forebygging. Dette kan hindre at alarmen går på grunn av matlaging, som viser seg å være det største problemet.

– Tror du beboerne på St. Hanshaugen studentby kunne hatt bedre nytte av et annet type varslingssystem?

– Det er jeg er grunnleggende skeptisk til. Beboerne må sammen med bygningseier finne gode rutiner. Det er hovedpoenget, slår Lind fast, og legger til at det her er et potensiale for å bli bedre.

Trond Andersen i Norsk brannvernforening er enig i at noe kan gjøres med røykdetektorene når det er problemer med hyppige blindalarmer.

– Det er ikke noe problem å finne røykdetektorer som er tilpasset virksomheten i rommet. Det er så gode systemer på markedet at slike problemer lar seg løse, uttaler Andersen.

Gode nok systemer

Oliver Kofler er driftssjef i Oslo- og Akerhushøgskolenes studentskipnad (OAS). OAS eier bygningene som utgjør studentbyen på St. Hanshaugen. Han ser ikke noe problem med røykdetektorene, og mener det er nødvendig at de er så sensitive som de er i dag. Han illustrer poenget sitt med den siste brannen i studentbyen i slutten av 2008.

Brannen oppstod i en dublett i Hans Ross gate 1. Her hadde beboerne forlatt boligen sin uten å kunne verken lukte eller se røyk, og bare et par minutter etter hun var gått, varslet røykdetektoren om brannen som hadde startet i kjøleskapet. Han påpeker at den raske varslingen kan ha reddet menneskeliv.

– Hva synes du om at flere av beboerne ikke hadde forlatt boligen sin under denne brannen i fjor?

– Det er uheldig at folk ikke rømmer når de skal rømme. De burde rømme på egen hånd, for de har fått opplæring, og vi har ingen mulighet til å guide dem ut, sier Kofler

Opplæringen han sikter til er et avsnitt om brannvern i et informasjonshefte, gitt til nye beboere. Han forsikrer også at ventilasjoneanlegget oppfyller kravet i plan- og bygningsloven.

– Så du ser ingen problemer med systemene deres?

– Nei, dette er en brukerfeil.

Kofler synes beboerne må ta sin del av ansvaret. Han maner at beboerne for det første må bruke avtrekket, og for det andre må de være tilstedet og passe på når de lager mat.

Bedre løsning

Det kommer flere unødige alaramer fra bygningen i Bjerregaardsgaten enn fra de andre bygningene i studentbyen. Per Olav Rød i Tac, leverandøren av varslingsystemet i studentboligene, forteller at alle de tre bygningene har samme type røykdetektorer, og at varslingsystemet fungerer likt. Røykdetektorene i Bjerregaardsgate er av en litt eldre utgave, men det mener Rød ikke har noen betydning, siden det er snakk om relativt nye anlegg.

Forskjellen kan ligge i at  Bjerregaardsgaten har store felleskjøkken som deles av opptil 15 personer. I studentbyens andre byggning i Hans Ross gate 1 og 2 er det hovedsakelig små kjøkken, som bare deles av to personer.Det viser seg også at det finnes to røykdetektorer i de store felleskjøkkene. Her forelsår Rød en todetektoravhengighet for å hindre blindalarmer.

– Dersom vi her får en todetektoravhengighet vil begge detektorene måtte gå i alarm før brannklokkene begynner å ringe. Dette er et lett grep fra vår side, og noe vi gjerne gjør dersom vi får en bestilling om det fra byggningseier, forklarer Rød.

Men Oliver Kofler kan ikke love at OAS vil komme med en slik bestilling.

– Vi må først ha våre brannkonsulenter til å se på saken, og så må vi ta hensyn til lovgivningen. Jeg kan ikke bare si at det er noe vi kan gjøre sånn uten videre.

– Men du vil se på saken?

– Så klart. Vi er alltid interessert i å finne bedre løsninger for våre beboere, forsikrer Kofler.