Fra A4 til PDF

Lesesaler på universiteter og høgskoler rundt om i landet er fylt av studenter som sitter med overveldende bunker av tunge bøker. Alle skal leses før eksamen, og det kan bli en belastning for både rygg og psyke. Men, selv om pensumbøkene ikke alltid er for lettvektere, kan studentene nå få flere og flere fagbøker i lettere utgaver, i form av elektroniske bøker.

Universitetsbiblioteket i Oslo (UB) har nemlig kastet seg på den digitale bølgen og gått til innkjøp av 150 000 bøker fra forlaget Springer. Over en kaffe på Georg kaffebar i UB-bygget kan overbibliotekar Live Rasmussen fortelle at i motsetning til mange tidligere generasjoner av e-bøker, er disse nyinnkjøpte utgavene fritt tilgjengelige både til nedlasting og utskriving for alle med en IP-adresse fra universitetet.

– Tidligere har det vært mange e-bøker med restriksjoner, der man bare har kunnet laste ned et visst antall ganger og skrive ut et visst antall sider i døgnet. Derfor har vi som regel bare kjøpt inn e-bøker til konkrete fagmiljøer som har trengt spesielle bøker før, sier Rasmussen.

Teknologiavhengig

Ifølge Boghandlerforeningen i Danmark leser 4 prosent av danskene e-bøker. Av disse er over en tredjedel studenter, og nesten halvparten i aldersgruppen 15-29 år. En tilsvarende undersøkelse i Storbritannia viser at også 4 % av britene leser e-bøker. Rasmussen tror at etterspørselen vil avhenge av teknologien.

– Det er slitsomt å lese lengre tekster på PC, og lesebrettene er ikke gode nok ennå. Men det kommer stadig nye generasjoner lesebretteknologi, og hvis vi får greiere løsninger blir det enda mer aktuelt for oss å kjøpe inn e-bøker, understreker hun.

Rasmussen har samtidig inntrykk av at mange tenker ”lesebrett” med en gang de hører ”e-bok”, men e-bøkene kan lastes ned som PDF-filer, og dermed leses på ordinære dataskjermer.

Lånebrett

For de som likevel skulle foretrekke lesebrettene, har Universitetsbiblioteket 30 lesebrett til utlån. Dermed kan studenter og ansatte få prøve ut teknologien på egen hånd, noe som tydeligvis er populært, for ventelistene er lange. Selv synes Rasmussen at brettene per i dag er for trege og upraktiske.

– Jeg venter med å kjøpe et til det kommer raskere teknologi, for jeg er så utålmodig at jeg bare trykker og trykker og trykker, ler hun.

Men mens man trygt kan si at de flate plastskjermene rives bort fra bibliotekhyllene, er Rasmussen mer nysgjerrig på om de nye e-bøkene vil bli brukt av studentene.

– Det er vanskelig å si hvordan bruken av e-bøker blir, så vi er spent på hva statistikken vil vise. Vi trenger tross alt tallene for å se verdien av det vi kjøper inn, smiler hun.

Positiv, men papirtro

Eli Ingeborg Øvern er en av de vinterkalde studentene som finner veien til biblioteksbygningen på Blindern i kulda. Hun hadde ikke fått med seg e-boksatsingen, men har selv brukt elektroniske artikler til studiene, og synes det er positivt med e-bøker.

– Det vil jo være deilig å slippe å dra til biblioteket for å få tak i en bok. Pensumbøkene er jo borte der på et blunk uansett.

Likevel har hun planer om å holde seg til den ikke-digitale varianten en stund til.

– Det er jo bedre med bøker enn skjerm for å lese store tekster, og det er jo ikke alltid man har tilgang til nett. Det er greit å ha et håndfast alternativ liggende på bordet som man bare kan strekke seg etter, smiler hun.

Så pensumlesing blir det nok på Blindern-studentene til slutt, selv om formatet ser ut til å gå fra A4 til PDF.