Revy med høy risiko

– Jeg ser ut som en hore, gjør jeg ikke?

En jente med hvit t-skjorte og mørkt hår ser spørrende opp på meg. Jeg knipser et bilde og viser henne resultatet.

– Ja, det gjør jeg. Det var det jeg visste!

Sara Hoel (17), en av Ullernrevyens skuespillere, har akkurat fått på teatersminken for aller første gang. Og hun er ikke den eneste som er litt skeptisk inne i den overfylte garderoben. Flere av skuespiller-gutta er tydelig nervøse når sminken legges på i tykke lag. Instruktør Patrick Rowlands prøver å forklare hvordan en ferdig sminket gutt burde se ut.

– De skal se ut som halvveis transvestitter. Ikke fullstendig transvestitt sånn som Jeppe her, sier han og peker på Jeppe Fensholt (18) som står og lager grimaser foran speilet.

BILDEBEVIS: Sara Hoel (17) fikk bekeftet sine mistanker etter å ha sett dette bildet. Foto: Sindre T. Lønnes

Puslespill

Ullernrevyen er mindre enn to døgn unna premiere. Den lukter en blanding av svette, løsemidler, maling og mat. Fra toppen av amfiet som omkranser den lille scenen har jeg full oversikt over mylderet av revyarbeidere. Alle har de sine faste oppgaver å utføre, som arbeidsmaur i en maurtue. Ved siden av meg står to av sjefsmaurene, Markus Finstad (18) og Ulrik Framstad (19).

– Vi har bygget opp alt fra grunnen av, forteller Ulrik stolt.

Sammen med Cathrine Storm Graver (18) og Linn Voldstad (18) er de ansvarlige for oppsetningen av årets Ullernrevy.

– Til vanlig er det bare en liten del av scenen som er her inne, og resten er satt sammen av nesten 600 paller som er dekket med gips- og finerplater. Et skikkelig puslespill, forklarer Markus.

Stort budsjett

Arbeidet med snekring av scene og amfi begynte i juleferien, men for de fire revysjefene startet jobben med årets Ullernrevy for nesten et år siden. Siden mars måned har de planlagt detaljer og laget budsjetter.

– Her på Ullern starter revyen med blanke ark og null kroner hvert år. Derfor er vi avhengige av å få inn penger ganske tidlig for å kunne leie inn blant annet instruktører, sier Ulrik.

Revyen har en egen gruppe som jobber med å skaffe sponsorer. I tillegg blir alle elevene ved skolen spurt om å betale en kontingent på 300 kr hver. Dette er en sum som er frivillig, men det blir lokket med billigere inngang på revyfestene som holdes i løpet av året. Et budsjett på Ullernrevyen kan variere mellom 4 - 500 000 kroner, og det er de fire revysjefene selv som står økonomisk ansvarlig for det hele.

– Vi leier jo inn lys- og lydutstyr som er verdt flere millioner. Det er jo en risiko hvis noe utstyret vi har leid inn blir ødelagt, innrømmer Markus.

KOSTER FLESK: Ryker denne kan det fort bli dyrt.

Jobber døgnet rundt

Transvestitter, horer eller bare nysminkede skuespillerne. Nå sitter de alle på scenegulvet og venter utålmodig på at kveldens andre gjennomkjøring av sketsjer, sang og dans skal starte. Den har allerede blitt utsatt i over to timer på grunn av trøbbel med lydutstyret. En gammel revytraver er blitt hentet inn for å fikse problemene. Han skal visstnok ha timesbetalt for jobben. Markus trekker på skuldrene og jager vekk de økonomiske spøkelsene med et trøtt smil. Han ser bort på Ulrik som nå ligger i fosterstilling og halvsover på en liten sofapute.

– Mange av oss har vært her døgnet rundt den siste uka. Vi prøver å sove litt innimellom, sier han og nikker mot revykollegaen.

– Det er slitsomt når det står på som verst. Men når det hele er over kommer vi nok til å savne dette livet.

SLITEN: Med revyliv døgnet rundt kan selv den minste pute bli en god seng. Ulrik Framstad (19) hviler og Linn Voldstad (18) følger med på scenen. Foto: Sindre T. Lønnes

- Utleierne klar over risikoen

– Mange skolerevyer driver uorganisert og på privat basis. Dette virker å være tilfelle også for Ullernrevyen. Da vil revysjefene, såfremt de er over 18 år, måtte stå ansvarlig for eventuelle tap, forklarer Helge Østebø. Han jobber i revisjonsselskapet BDO-Norge og har mye erfaring med små bedrifter som for eksempel skolerevyer.

– Men det er lite trolig at en 18 – 19 åring vil klare å gjøre opp for seg hvis det skulle komme et betydelig økonomisk krav etter skade på utstyr.

Østebø tror derfor at leverandørene av lys- og lydutstyr tenker seg godt om før de inngår avtaler med skoleungdom.

– Disse firmaene vet nok godt at det innebærer en viss risiko å leie ut utstyr til slike arrangementer. Ungdommene kan jo være svært entusiastiske i sitt arbeid, og da er det fort gjort å gjøre feil som kan få store konsekvenser, sier han.