Elise skriver bok om sin hverdag som narkoman

Jeg møter Elise (26) på en kafé i Oslo. Hun ser ikke stort eldre ut enn en 20-åring, men har rukket å leve et hardere liv enn de fleste. Hun ble avhengig av heroin etter et lengre opphold i Sør-Amerika. Hun sier terskelen for eksperimentering med stoff ble lavere da vanlig praksis var å røyke framfor å sette skudd. På flyturen hjem til Norge hadde hun abstinenser i 16 timer.

– Veien til plata ble ikke veldig lang, sier Elise, som nå har vært avhengig i fem år.

Avventer konklusjon

Onsdag uttrykte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skepsis til forslaget om utdeling av gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne. På regjeringens nettsider hevder hun likevel at regjeringa ikke har konkludert i saken. Et utvalg utnevnt av regjeringa, med Thorvald Stoltenberg i spissen, drøfter hvordan staten skal behandle tunge rusmisbrukere. Fristen for utvalgets innstilling var først satt til 28. februar, men er senere utsatt til 1. juli.

Elise tror gratis utdeling av heroin hadde bedret livskvaliteten til mange enkeltmennesker, men at rus alltid vil være et problem i samfunnet.

– Om man har levd som tung rusmisbruker i 30 år, ville utdeling av heroin vært en løsning som hindret at disse slapp å leve et nedverdigende liv på plata, mener hun.

Paradoksal praksis

I høst ble Elise tvangsinnlagt. Hun kom seg gjennom avrusning og behandling, men rømte noen dager før hun fikk tilbud om et frivillig behandlingstilbud. Etter jul ble hun lagt inn på nytt, men sprakk så mange ganger at hun ikke fikk komme tilbake. Selv om denne praksisen har blitt bedre i det siste, synes hun det å kaste ut folk som sprekker, er en dårlig løsning.

– Det blir jo det samme som å bli kasta ut fra legevakta om man brekker arma, mener hun. - Det er jo ingen som ønsker å være rusavhengige, det er en sykdom.

Selv er hun glad for at hun ble tvangsinnlagt, og skulle ønske at man brukte tvangsinnleggelse som straff framfor fengsel og bøter.

– I ettertid ser jeg at det har hjulpet. Jeg ble veldig motivert til å bli rusfri. Å sette en rusmisbruker i fengsel i en perode, har ingen hensikt. Når man da slippes ut på gata igjen, er det ingen ting som hindrer en i å gå tilbake til å bruke stoff, sier hun.

Morten Kristoffersen mener han har lært lite av sine 17 fengselsopphold. Foto: Johanne Hoffart

Feriekoloni

Morten Kristoffersen var sprøytenarkoman i 26 år, og har gått på metadon i ti. Han har 17 dommer bak seg, alle for omsetning av narkotika. Han mener fengsel ikke har hatt noen virkning.

– Å bli bura inne er som å komme på en feriekoloni. Du får flere kontakter, og stoffet florerer. Alt en fengselsstraff gjør, er å ta fra deg friheten din et lite øyeblikk, sier han.

Morten tror utdeling av heroin kan være bra for enkeltbrukeren, men at kriminaliteten heller vil øke, framfor å avta.

– Pusherne vil drive kriminell virksomhet uansett. At de ikke tjener nok på å omsette stoff, vil føre til flere ran og økt økonimsk kriminalitet, tror han.

Sviktende sikkerhetsnett

Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener det har vært en forferdelig utvikling på gateplan, og at dette rammer folk flest, ikke bare de narkomane.

– I verdens kaldeste land sitter noen og fryser ihjel på gata vår. Det skal ikke være sånn. Vi har et sikkerhetsnett, men vi har lagd så store masker at noen faller igjennom og går rett i bakken, sier han.

Knutsen vil ha penger ut av kriminalsektoren, og inn i helsesektoren. Han fremmer heroin som den beste av morfinpreparatene, og begriper ikke hvorfor de som lever med smerter og trenger medisinsk behandling skal nøye seg med ”nest best”.

– Vi må tåle at folk bruker heroin mens de venter på hjelp, og akseptere at noen mennesker trenger heroin resten av livet. Metadon og Subutex inneholder stoffer som gir mange bivirkninger, og folk reagerer forskjellig på forskjellige medisiner. Det ville vært å fremme helse å gi flere alternativer, hevder Knutsen.  

    
Arild Knutsen mener tilgang på lovlig heroin vil bidra til å fremme helse. Foto: Johanne Hoffart

Ingen hvilepute

På =Oslo-kontoret er det stor trafikk. Camilla Svingen er ledende miljøterapeut, og jobber med rusmisbrukere hver dag. Hun tror utdeling av heroin vil føre til reduksjon av overdoser, og mer kontroll. Samtidig presiserer hun at dette er langt fra en løsning på rusproblemet.

– Utdeling av heroin bør ikke bli en hvilepute for staten, det bør kun være et tiltak for å beskytte de menneskene som er avhengige av morfinpreparater, i påvente av noe annet, sier hun.

 Svingen tror det er viktig å drive informasjonsarbeid om hvordan livet til en rusmisbruker arter seg.

– Om folk hadde sett de desperate tilstandene det blir her på kontoret når det er tørke på plata, eller om de hadde visst hvordan det er å prøve å treffe en blodåre i 20 minusgrader, ville nok mange ha tenkt annerledes.

Camilla Svingen jobber på kontoret for =Oslo, og møter rusmisbrukere på en daglig basis. Foto: Johanne Hoffart

Gir ut dagbok

Elise er opptatt av at folk skal høre om forskjellige sider av narkomanes hverdag. Derfor har hun begynt å skrive bok. Det kommer til å bli en bok i dagbokform, med korte tekster fra 2006 fram til i dag. Hun håper den kan gi hjelp og bidra til forståelse, både til folk som kjenner seg igjen i miljøet, folk som jobber med rusmisbrukere, og ikke minst til de pårørende.

– Jeg er heldig, og har mye å falle tilbake på, et liv utenom rusen. Jeg har alltid hatt familie og venner bak meg, men vet at det er mange i rusmiljøet som ikke har noe vanlig liv å gå tilbake til, sier hun.

Hun håper å komme inn på avrusning igjen fortest mulig. Elise har vært inn og ut av institusjoner de siste fem årene.

– Hver gang har foreldrene mine sagt at ”denne gangen klarer du det”, sier hun. - Det har vært utrolig viktig. Hvis de hadde gitt meg opp, da hadde jeg gitt opp meg selv også.