Vafler, vin og verdighet

– Dette er ikke i hovedsak en institusjon, sier avdelingssykepleier May Liss Waage på Fagerborghjemmet. – Det er et hjem.

I 2008 ble Fagerborghjemmet plukket ut som Oslos første ”Lotte-sykehjem”. Modellen er hentet fra Danmark og baserer seg på en filosofi om at de gamle skal eldes med verdighet. I så stor grad det lar seg gjøre skal de eldre få lov til å bestemme over sine egne liv.

Etter to år med utprøving har prosjektet vist seg å bli en suksess på Fagerborg. Oslo kommune har derfor videreført modellen til ytterligere tre sykehjem. Sist uke gikk Økern inn som nummer fire i rekken.

Med en oppstartspott på én million velferdskroner får sykehjemmene i oppdrag å legge til rette for en meningsfull sykehjemshverdag for de eldre. På Fagerborg har dette resultert i både redusert medisinbruk, økt trivsel, lavt fravær blant de ansatte og gode tilbakemeldinger fra pårørende.

”We will meet again”

Det er formiddag på Fagerborg sykehjem. I dagligstuen sitter et par spellemenn og stemmer en gitar. Foruten dem er det folketomt. Til forskjell fra mange andre sykehjem får beboerne her på huset lov til å stå opp når det passer dem selv. Ifølge fagutviklingssykepleier Elisabeth Utnem er dette et tilbud de flittig benytter seg av. Derfor er det ikke så mange på farten før klokken ti.

En enslig frue kommer tuslende inn blant rokokkoinspirerte lenestoler.

– Nei, så hyggelig. Får jeg spille med dere? spør hun musikerne. Uten å vente på svar tar Anne Kathrine Flatmark plass bak det gamle pianoet. Tonene til ”We will meet again” fyller stuen. 

– Hun har mye musikk i seg, forteller toraderspiller Johan Frigaard.

– Hver onsdag, siden vi startet å komme hit for tre år siden, har hun spilt den sangen. Den er flott. Musikk er utrolig viktig for mange av beboerne her.  

Johan og gitarspiller Bjarne Kristiansen er selv pensjonister og bruker av fritiden sin til å spille til dans for de eldre på Fagerborghjemmet.

– Jeg synes det er fascinerende alt de har fått til her. Det skulle bare mangle om ikke vi bidro litt vi og. Musikk er populært, og det kan hjelpe til med å bringe frem minner, sier han.

Anne Kathrine avslutter sangen sin idet stuen fylles av flere danseklare beboere.

– Some sunny day. Men så møttes de jo aldri igjen da, sukker hun nostalgisk.

Ut og bort

Et av de viktigste prinsippene bak ”Lotte” er at de eldre skal få et liv så nært det de levde før de ble lagt inn på sykehjem. Dette innebærer alt fra tilbud om dagligdagse aktiviteter til kulturelle opplevelser og utflukter. På det opprinnelige ”Lotte-hjemmet” utenfor København tok administrasjonen med seg beboerne på charterferie én gang i året. Akkurat dette er vanskelig å få til på Fagerborg. Likevel legger ledelsen vekt på mye utflukter.

–  Vi drar på turer hver uke. For en stund siden var vi på båttur. Dessuten pleier vi å besøke kafeene i nærmiljøet på fredager. Mandag er det kinokveld, sier May Liss.

Åsmund Løkken er en av dem som setter stor pris på det allsidige aktivitetstilbudet. For hans del blir det imidlertid litt mye turer iblant.

– Jeg er gammel journalist jeg. Og vi journalister er så nysgjerrige, så da ender det jo opp med at jeg roter meg litt bort nå og da. Det er ikke så populært. Da er det til gjengjeld veldig flott at vi har så dyktige damer her som tar vare på meg, smiler han.

Lukten av hvetebakst

Det lukter fersk hvetebakst fra kjøkkenet. Det er pause fra dansen nå, og huskokken kan by på nybakte fastelavnsboller og kaffe. Da Sykehjemsetaten i fjor bestemte seg for å legge ned de lokale sykehjemskjøkkenene og sentralisere matproduksjonen over hele Oslo, var Fagerborghjemmet alene om å få lov til å beholde matlagingen på huset. Ifølge May Liss er dette et viktig trivselstiltak for de eldre:

– Matlaging gjør noe med hele følelsen av å være hjemme. Det stimulerer så mange sanser. Å lukte nybakt brød om morgenen, steke vafler i helgene, prøve ut nye retter…

Resultatene fra en omfattende beboerundersøkelse gjennomført av Oslo kommune avslørte nylig at en av de tingene sykehjemsbeboerne er minst fornøyd med er muligheten til å selv bestemme når de skal spise. Også dette har Fagerborghjemmet prøvd å gjøre noe med. Beboerne kan spise akkurat når det passer dem selv, uansett tid på døgnet. Ledelsen tror særlig at muligheten for nattmat kan ha vært med på å bedre nattesøvnen til mange.

– Vi har ikke noen klare tall på det ennå, men vi har et sterkt inntrykk av at både bruken av smertestillende og sovemedisiner har gått ned siden vi startet med ”Lotte”. De eldre sover når de er trøtte, og spiser når de er sultne. Kanskje har det litt å si at de kan få seg et glass vin eller en pjolter til maten også, sier ansatt Erik Nygaard.

Farvel i en matheis

– Det var siste!

Den siste valsen runder av og det er på tide å forlate dansegulvet. Utslitte dansere vil opp til rommene sine i andre, tredje og fjerde etasje. Men rent enkelt skal det ikke være. Heisen har sviktet, så for å komme seg opp må beboerne bokstavelig talt lempes opp i en matheis på utsiden av bygget. En kø av rullestoler fyller gangen, men sure miner er det få av. De eldre smiler, smånynner for seg selv og nikker farvel.

– Da vi først innførte ”Lotte” så var det egentlig kun en forlengelse av den filosofien vi allerede jobbet etter, sier May Liss:

– Man trenger ikke store pengesummer for å behandle eldre mennesker med verdighet. Det man trenger penger til er det rent praktiske. Det hjelper ikke å servere vin til maten og steke vafler i helgene hvis man ikke har penger til å hyre nok fagfolk eller sørge for at de gamle bygningene ikke faller sammen. Ethvert sykehjem trenger visse ressurser for å kunne legge opp til en god hverdag for de eldre. Og det er det vi håper politikerne innser snart.