Pressen tar selvkritikk etter 100 år

Norsk presseforbund (NP) har ønsket seg en noe ukonvensjonell bursdagsgave til sitt hundreårsjubileum 29.oktober 2010. NPs selvbestilte gave er boken Anti-festskrift, hvor 20 skriveføre kvinner og menn hamrer løs på pressen. Etter hundre år prøver pressen å ta selvkritikk, noe de kanskje ikke alltid har vært så flinke på.

- En presse som ikke er villig til å bruke samme medisin på seg selv som på andre, er ikke mye verdt. Det sier Generalsekretær i NP Per Egdar Kokkvold til et samlet redaktør-Norge i Samfunnshuset. “For hvem skal overvåke overvåkerne? I hvert fall ikke en sterk stat, for da har vi ikke lenger en fri presse” forteller den ferske bokas bakside.

Sterke meninger

Derfor lar NP kjente samfunnsdebattanter som Thorbjørn Jagland, Helene Uri, Anne Kat Hærland og Are Kalvø skrive skarpe innlegg og essays. Per Edgar Kokkvold er redaktør for boka, og så vidt han vet er det ingen hundreårsjubilant som har feiret seg selv med et anti-festskrift. 

- Boken inneholder sterke meninger om mediene, og skribentene har fått beskjed om å ikke legge noe imellom. Det har heller ingen av dem gjort.

-Så kan man spørre om alt det som står i denne boka er rettferdig. Det er det naturligvis ikke, men jeg tror ikke der er mer urettferdig enn det andre institusjoner og maktmennesker må lese i mediene hver eneste dag, sier Kokkvold.

Dumme oslofolk og skjevt kjønnsspråk.

Og kritikk det fikk redaktørene - så ørene føyk. I boklanseringens paneldebatt snakket Helene Uri om medias skeive kjønnsspråk, Sunniva Gylver tok opp pressens ensidige fremstilling av kirken og Gerg Arnestad tok tak i Oslo-pressens arroganse.

- Vi fortjener selvkritikk. Jeg mener det er et tegn på pressens styrke, nå som noen mener at vi er i ferd med å bli den første statsmakt, at vi setter like sterke lyskastere inn mot vår egen virksomhet som vi gjør mot de andre, sier Kokkvold.
 

For mye pjatt

- Hva er det av kritikken som treffer deg mest?

- Jeg tror at det er blitt for mye pjatt i mediene, og nettmediene har i hvert fall ikke bidratt til at det er blitt mindre pjatt.

- Sunniva Gylver har nok rett i at pressen alltid er ute etter de spisse formuleringene, og er livredd for at vinklingen de har planlagt på forhånd skal bli ødelagt. Jeg er jo den pressemannen som intervjues mest, så jeg vet litt om det. Når jeg leser hva jeg tilsynelatende skal ha sagt, så tenker jeg ”Men herregud, dette har jeg ikke sagt” Derfor mener jeg pressen ofte er for lite presise.

-Hvor viktig er selvkritikken i pressens vei fremover?

Den blir viktig. Jeg tror selvkritikk bidrar til troverdighet, og det er jo troverdigheten pressen lever av. Evnen til selvkritikk er en av forutsetningene for troverdighet.