Innvandrere kan avgjøre valget - om de går til urnene

På Grønland torg står flere valgboder og et lokale for forhåndsstemming. Najib Tabassan (66), opprinnelig fra Pakistan, er travelt opptatt med å huke tak i alle som går forbi Arbeiderpartiets valgbod.

- Det er viktig å møte folk der de er, og det har aldri vært så mye aktivitet som nå.

På en espressobar like ved Grønland torg er diskusjonen om valget i full gang. Mirza Anwar Baig, Ajib Khan Choudhary og Malik Aziz er overbevist om at den politiske bevisstheten blant innvandrere har økt. Årsaken er at den politiske diskusjonen stadig har beveget seg inn i mindre sosiale kretser.

- Alle innvandrere kommer til å stemme i år, utbryter Aziz fornøyd.

Najib Tabassan (66) har tilbrakt mange timer på Arbeiderpartiets stand på Grønland. Foto: Katinka M. Hustad

Få bruker stemmeretten

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) stemte kun 41 prosent av velgere med innvandrerbakgrunn i Oslo ved kommunestyre- og fylkestingvalget i 2007. Selv om innvandrere er en stadig voksende velgergruppe, har valgdeltakelsen holdt seg stabilt lav de siste valgene.

Reza Rezaee (51), ordførerkandidat for Rødt i Oslo, mener at mangel på informasjon på forskjellige språk, en komplisert valgprosess, diffuse grenser mellom partiene og mangel på relevante saker, er blant de viktigste årsakene til at innvandrere ikke stemmer.

- Det bør brukes mer tid og ressurser på å informere om valg og demokrati året rundt, og ikke bare de siste månedene før valget, sier Rezaee.

Reza Rezaee (51) vil ha innvandrere til valgurene. Foto: Katinka M. Hustad

Stort velgerpotensiale

Siden kommunestyre- og fylkestingvalget i 2007 har velgertallene for folk med innvandrerbakgrunn steget fra 90.000 til 120.000 i Oslo, viser tall fra SSB. Blant dem er fem prosent førstegangsvelgere i år.

- Det har blitt en såpass stor velgergruppe at ingen partier i Oslo kan overse den lenger, sier valganalytiker Svein Thore Martinsen.

Han mener det kan være helt avgjørende for både høyre- og venstresiden i Oslo å sanke stemmer hos denne velgergruppen.

- Det er et stort potensiale her, og partiene er veldig klar over situasjonen. Det er ikke uten grunn at man går fra dør til dør i Groruddalen. Spørsmålet nå er om partiene har saker som mobiliserer nok, sier Martinsen.

Ikke tillit til politikerne

Rachid Ratibi (til venstre) og kameraten Jawad Zedli er usikre på om de skal stemme ved årets valg. Foto: Katinka M. Hustad

Rachid Ratibi (47) er usikker på om han kommer til å stemme i år.

- Jeg har mistet tilliten til politikere fordi de lover mye, men de greier sjelden å innfri, sier han.

Han tror den lave valgdeltakelsen blant innvandrere kan ha sammenheng med at mange flykter fra autoritære regimer og udemokratiske land. Når de kommer til Norge tror de ikke at deres stemme kan forandre noe.

Svenske Britt Marryan Carlsson (60) har bodd store deler av sitt liv i Norge. Sist hun gikk til valgurnene var da hun stemte mot Norges medlemskap i EU i 1994.

- Vi lever i et samfunn som er flinke til å produsere tapere, hevder hun.

Carlsson ønsker å stemme på et parti som fremmer en fredelig verden, og stopper våpenproduksjon og krigshandlinger.

- Så lenge det ikke finnes et parti som representerer det jeg mener, ønsker jeg ikke å bruke min stemmerett, konkluderer hun.

Svenske Britt Marryan Carlsson venter fremdeles på et parti som kan representere henne. Foto: Katinka M. Hustad

Mobiliserende tiltak

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har satt inn en rekke tiltak som skal øke valgdeltakelsen blant innvandrere. De har blant annet trykket valgbrosjyrer på 15 språk, der det står detaljert informasjon om hvordan og hvor man kan stemme.

Lisbeth Dalin, kontaktperson i IMDi, sier at innvandrere med stemmerett er en gruppe som stadig fornyes. Derfor må en kontinuerlig arbeide for at flere bruker stemmeretten.