Flere begraves i ensomhet
Ensomme kister i tomme kirker hvor kun prest, organist og representanter fra begravelsesbyrået er til stede. I fjor økte antall begravelser uten pårørende i Oslo med 30 prosent fra året før. Ved slike tilfeller er det i henhold til Gravferdsloven kommunen hvor avdøde hadde bopel som skal sørge for et verdig farvel. I 2011 gjennomførte Oslo kommune 73 slike gravferder. I 2010 var det 57. Oslo er storbyen i Norge som tar seg av flest slike begravelser, ifølge NRK. – Jeg tror folk som er enslige gjemmer seg bort, og de trekker til storbyene, sa direktør i Gravferdsetaten Margaret Eckbo til NRK i fjor høst. Oslo-prest Ivar Skippervold er enig med Eckbo. Skippervold tror det er et rent storby-fenomen som i enkelte tilfeller er selvvalgt. Det finnes ingen statistikk over alderssammensetningen. Men ifølge Gravferdsetaten i Oslo er det mennesker født på 1930- og 40-tallet som dominerer. Prest Ivar Skippervold er ikke overrasket. Mot slutten av januar kom også Statistisk Sentralbyrå med en rapport om nordmenns tidsbruk. Ifølge rapporten er nordmenn i gjennomsnitt èn time og tre kvarter mer alene per døgn enn for 20 år siden. Mest alenetid har de mellom 67 og 74 år. Denne aldersgruppen er alene i 16 timer og seks minutter, noe som er èn og en halv time mer enn eksempelvis aldersgruppen 25 til 44 år. – Jeg tviler ikke på at denne gruppen er mest alene. Nordmenns sosiale mønster har endret seg. Eldre mennesker vokste opp i en tid da man omgikk hverandre i mer uformelle kretser. I dag har derimot det uformelle felleskapet i på mange måter forsvunnet. Yngre mennesker er ofte aktive i organisasjonslivet, og er derfor sosiale i mer profesjonelle og formelle omgivelser. Enkelte kan forsvinne på grunnen av at de ikke har ressurser til være delaktige, forteller han. Skippervold har selv gjennomført to lignende begravelser. Han forklarer at det er en ekstra utfordring å gjennomføre en gravferd uten pårørende tilstede. – Det er ingen til å beskrive vedkommende, noe som gjør det hele sårt. Men alle har hatt sine gleder og sorger i løpet av et liv, og som prest må man derfor legge vekt på det menneskelige i en slik situasjon, avslutter han.
Kommunens ansvar
– Særpreget i en storby muliggjør anonymitet. Årsakene til det kan være mange, sier han. Mer alene
– Ekstra utfordring