Pågrep 73 personer i fjor

I stallen ved Akershus festning bor det ti politihester. Jobben deres er å overvære demonstrasjoner og tog, samt patruljere i Oslos gater. Det ridende politiet, kalt Rytterkorpset, kunne smykke seg med 73 pågripelser i fjor.

– Det er ingen som klarer å løpe fra en politihest, sier fagansvarlig for Rytterkorpset, Tor Arnt Roko.

– Et mykt innslag

De ti politihestene i Oslo er de eneste statseide hestene igjen i Norge. Mens staten betaler for leie av stallen, koster mat, stell og utstyr politiet om lag tre millioner kroner i året. I dag er det 14 politibetjenter i Rytterkorpset, og fem stallbetjenter.

Intervjuer med politibetjent Cecilie Røer og stallmester Roy Syvertsen.

Fagansvarlig for Rytterkorpset, Tor Arnt Roko, fremhever egenskaper ved det ridende politi med at politibetjentene sitter høyt, har god oversikt og at de også kan melde videre til andre patruljer.

– Hester er også veldig kontaktskapende, og folk kommer gjerne bort for å klappe. Det er et stort dyr som synes godt i bybildet. I tillegg kan vi ta oss frem over store områder som skog, parker, og skråninger. Med andre ord, steder hvor man ikke kommer frem i en politibil, sier han.

Det ridende politiet i Skandinavia har et godt samarbeid. På 1970-tallet ble det ridende politi i Danmark, Rytteriafdelingen, lagt ned. Da det i 1998 ble gjenopprettet, fikk de hester i gave fra både Norge og Sverige. I følge Roko har Rytterkorpset aldri hatt noen trussel om nedlegging.

– Nei, det har det ikke vært snakk om. Vi vet at de fleste liker å ha oss i gatene. I en moderne hverdag med biler og andre kjøretøy er det fint med et mykt innslag i bybildet, sier Roko.

– Det eneste vi får klager på, er hestemøkk i gatene.

Hestens historie

Med stødige bein skritter hestene nedover gata med politibetjenter på ryggen. På veien ved siden av kjører en og annen politibil forbi i ny og ne. Post doktor i arkeologi, Kristin Armstrong Oma mener hestens bruksområde har forandret seg fra å være et fremkomstmiddel til å bli et symbol.

– Det er gammeldags. Ingen andre instanser bruker hesten i arbeid på denne måten. Jeg tenker at hesten brukes som et symbol. Kraften, styrken og farten  gir politiet en verdighet som ikke kan sammenlignes med andre teknologiske fremkomstmidler, sier Oma.

Oma har gitt ut en bok om hestens forhistorie, og forteller at politihester er like gamle som politiet selv.

– Hester i politiet har vært siden politiets opprinnelse. I bygde-Norge måtte for eksempel politiet reise rundt på hest for å kreve inn skatt, og hesten ble derfor brukt som et fremkomstmiddel. Hesten har fulgt rettsvesenet helt fra tiden med embetsmannsstatens dager til dagens samfunnssystem, sier hun.

Mener hestene blir tvunget

Politihestene er godt trent til å håndtere situasjoner som store folkemengder og støy. Dyrevernorganisasjonen NOAH, ved veterinær og leder Siri Martinsen, er ikke enig i måtene hestene behandles på.

– Mange av de “vanlige” måtene å behandle hesten på er ikke til hestens beste,  det gjelder også hester i politiet. Bitt, som brukes for å kontrollere hester, er for eksempel basert på at hesten skal føle smerte, sier hun.

I gjennomsnitt er en politihest i arbeid i 15 år, for deretter å bli pensjonert. Martinsen understreker at dette er bedre enn å bli slaktet, men at det ikke er godt nok. Hun forteller at organisasjonen har gitt klar beskjed om at de ikke ønsker ridende politi i demonstrasjonene sine.

– Hestene blir satt i situasjoner hvor de blir redde. De er trent til å håndtere situasjonen, men ubehaget vil likevel være der uansett. De blir tvunget til å gjøre noe mot sin vilje, sier Martinsen.

- De driter i gatene

I stallen ved Akershus festning har to politihestet fått på seg sal og bitt. Etter morgentreningen, som bestod av en uformell hoppkonkurranse, er de klare til å patruljere.

En som har Oslos gater som sin arbeidsplass er Teamleder i Amnesty International Norge, Miriam Innbjør. Hun jobber med å rekruttere medlemmer til organisasjonen, og er godt kjent med politihestenes tilstedeværelse.

– Personlig synes jeg det er dårlig gjort mot hestene, og jeg ser ikke noen grunn til at de brukes. Dyrevelferden burde stå i sentrum, derfor synes jeg politiet burde være sterke nok til å kontrollere store menneskemengder selv, sier hun.

Innbjør forteller at hun ikke føler seg knyttet til hestene, og ikke blir lei seg dersom de skulle bli borte.

– Det mest plagsomme er at de driter i gatene, og at ingen plukker opp, ler Innbjør.

Hesten Sleipner skritter rolig med politibetjent Cecilie Røer på ryggen. Røer trives godt på hesteryggen, og tror de fleste ønsker ridende politi i gatene.

– Det er nesten litt flaut hvor mye oppmerksomhet hestene får noen ganger. Jeg prøver å pågripe noen, så står det en flokk av mennesker i kø for å klappe hesten, sier Røer.

– Ti politihester i hele Norge må man kunne ta seg råd til, smiler hun.